Norge har hatt dagen sykelønnsordning i over 40 år. Nå er det enighet mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) om noen endringer, men disse vil først og fremst handle om når og hvor mye arbeidsgiver eller staten skal betale. Arbeidstakerne skal fortsatt få full lønn. Dette regnes for å være verdens beste nasjonale sykelønnsordning. Andre land har karensdager, reduserte ytelser og overføring til andre ordninger, som er billigere for staten.
Ifølge OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), har Norge dobbelt så mye sykefravær som sammenlignbare land.
Bør endres?

Den vanlige kritikken mot dagens sykelønnsordning er at folk som egentlig er friske, tar seg fri. Nå ville det jo være underlig om det ikke også er noen «unnalurere» som utnytter dagens sykelønnsordning. Men å redusere utbetalingene til dem som faktisk er syke, for å ramme noen av «unnalurerne», vil jo være en form for kollektiv straff.
Dessuten er det en avsporing i debatten: Det egenmeldte korttidsfraværet utgjør noe over halvparten av sykefraværstilfellene, men utgjør bare 15 prosent av sykefraværsdagene. Det er langtidsfraværet, det legemeldte fraværet, 85 prosent av sykedagene, som utgjør de store kostnadene.
I 2019 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport om bruk av sykelønn i land Norge kunne sammenlignes med. Konklusjonen – etter at man hadde korrigert for forskjeller – var at det var den gunstige norske sykelønnsordningen som bidro til høyt sykefravær.
Men da bør den vel endres?
Det mener Venstre. Partiet ønsker man skal få full sykelønn de første seks månedene man er syk, og deretter skal sykelønnen reduseres til 80 prosent. Det er vanskelig å forstå at dette kan få flere tilbake på jobb, men det vil selvsagt redusere statens utgifter. Den sykemeldtes utgifter reduseres neppe, men for Venstre er det åpenbart ikke et problem.
De faktiske årsakene
Ekspertisen i SSB får fram de faktiske årsakene til forskjellene som registreres i statistikken: Den sannsynlige årsaken til det høyere sykefraværet i Norge er at man som syk i Norge får sykelønn, mens man i de andre landene blir overført til arbeidsledighet eller andre ordninger når man er syk.
Et eksempel på dette fikk man da man la om sykelønnsordningen i Nederland. Da gikk sykefraværet ned, mens arbeidsledigheten økte. SSB skriver at det derfor er rimelig å anta at flere har blitt flyttet over til arbeidsledighetstrygd også i andre land. At arbeidsledighetstallene i disse landene er høyere enn i Norge, støtter denne konklusjonen.
Innføring av én karensdag og redusert sykelønn vil nok føre til redusert registrert sykefravær, men kanskje ikke redusert sykdom. Da man innførte karensdager i Sverige, fikk man et nytt begrep: «sjuknärvaro». De syke med dårligst råd, har rett og slett ikke råd til å være hjemme.
Kanskje «verdens beste sykelønnsordning» bidrar til at vi har verdens friskeste befolkning? Folk har råd til å bli hjemme for å bli friske. Sykelønnsordningen fungerer forebyggende.