2. juli kunne vi lese i NRK og Dagsavisen 2. juli at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil innføre en absolutt aldersgrense for sosiale medier. Støre beskriver det som en verdikamp mot algoritmer som eksponerer barn for inntrykk de burde vært forskånet for.
Hilde Silkoset, seniorrådgiver i Barneombudet, er skeptisk og mener at forslaget kan utfordre barns rettigheter. Hun trekker fram retten til deltakelse, ytringsfrihet og informasjon. Her viser hun til artikkel 13 i FNs barnekonvensjon.
Jeg kan forstå hvor Barneombudets resonnement kommer fra. Silkoset tar ikke feil isolert sett, men hun konkluderer basert på et par artikler, ikke konvensjonen som helhet. Hvis man leser hele dokumentet, blir bildet et helt annet. Sosiale medier utfordrer nemlig allerede i dag en rekke av barnets rettigheter. La oss gå gjennom noen av dem.
Trivsel, liv og privatliv
Artikkel 3 skal gi beskyttelse som er nødvendig for barnets trivsel. Rettigheten utfordres når nesten én av fire jenter i alderen 13 til 17 år rapporterer om selvskading. Dette ifølge en studie fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. De skriver at unge som bruker mye tid på sosiale medier, i større grad er i risikosonen. Steinar Krokstad, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), mener vi ser en krystallklar sammenheng mellom introduksjon av sosiale medier og dårligere psykisk helse.
Barneombudet burde også tatt en ekstra titt på artikkel 6 som omhandler barnas rett til liv. I en engelsk domstol ble et selvmord satt i direkte sammenheng med skadelig innhold på sosiale medier. Vi vet også at økningen i amerikanske selvmord samsvarer med økt bruk av sosiale medier. Dette ifølge en studie publisert i amerikanske National Library of Medicine.
Det stopper ikke der. Artikkel 16 omhandler ulovlig innblanding i barnas privatliv og angrep på deres omdømme. Vi vet at aktører som sosiale medier-selskapet Meta, innhenter enorme mengder privat data. Ungdom opplever samtidig uthenging som noe av det mest skadelige de møter i sosiale medier. Kripos har over tid registrert at innholdet er blitt grovere og rammes av bestemmelser i straffeloven. De frykter at konsekvensene kan være svært alvorlige.
Vold, rus og misbruk
Artikkel 19 slår fast at barnet skal beskyttes mot alle former for fysisk vold. Samtidig forteller unge at de flere ganger i uken får opp voldsvideoer når de scroller på mobilen. Politiet sier at mange slike videoer ofte er laget for å underholde. Et eksempel er fra 2022 da NRK omtalte en video fra Stjørdal som viser ei ung jente som blir slått og sparket i hodet og magen, mens hun ligger på bakken.
Barneombudet hopper bukk over et par rettigheter til. Artikkel 33 sier at barn skal beskyttes mot bruk av narkotiske stoffer. På forskning.no kan vi lese om en dansk studie som dokumenterer at plattformer som Snapchat og Reddit, flommer over av lett tilgjengelig narkotika. «Det er tydelig at Snapchats algoritme stimulerer narkotikahandel», påpeker Jakob Demant, sosiolog og førsteamanuensis ved Københavns Universitet. Det samme hører vi om i Norge. Det er ikke helt full pott for barnevennlige sosiale medier her heller.
Ulempene med sosiale medier hos barn er større enn fordelene.
Artikkel 34 skal beskytte barnet mot seksuell utnytting og misbruk. I mai i år kunne vi lese om at en mann i 50-årene er siktet for nettovergrep mot 250 barn. Foreldre forteller om selvskading. De forteller om glade og pratsomme barn som har blitt innesluttet og sinte.
Blindsone
Kjære Barneombud. Man klarte seg før i tiden, og det finnes bedre arenaer for informasjon enn sosiale medier. Dere er ombudet for barn, ikke for de store teknologiske selskapene. Det innebærer å ta del i kampen mot selvskading, selvmord, uthengning, narkosalg, vold og seksuell utnytting til i stedet for å beskytte plattformer som TikTok.
Ved å kun se på et par artikler, dannes en stor blindsone. Konvensjonen er et helhetlig dokument hvor artiklene må veies nøye mot hverandre. 3. juli gjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) akkurat dette i Politisk kvarter på NRK. Hun vurderer at ulempene med sosiale medier hos barn er større enn fordelene. Jeg er enig.
Og ikke bare det: Med barnekonvensjonen i hånden kan man komme fram til den direkte motsatte konklusjonen enn det Barneombudet gjør. Nemlig at regjeringen er forpliktet til å iverksette aldersgrenser for sosiale medier.
I 1991 ble konvensjonen tatt inn i norsk lov. Vi har godkjent at norske myndigheter skal innføre tiltak som støtter barnet og omsorgspersonene. Det vil i dette tilfellet si at foreldrene har krav på støtte for å beskytte egne barn. En aldersgrense er nettopp en slik støtte. Når vi vet hvordan artiklene i barnekonvensjonen blir utfordret av sosiale medier, har vi en plikt til å handle.
Å beskytte de mest sårbare skal være en ryggmargsrefleks. Barnas trygghet må alltid være vår høyeste prioritet.
Dagsavisen gjør oppmerksom på at skribenten er gift med Dagsavisens kommentator Synnøve Vereide Trampe.
