Oversetterne – sammen med de andre frilanserne – var blant yrkesgruppene som ble glemt da tidligere arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) innførte pensjon fra første krone 1. januar 2022.
Frilansere er ikke selvstendig næringsdrivende, men får utbetalt honorarer som lønn fra oppdragsgiver, som betaler full arbeidsgiveravgift. Vi er altså lønnsmottakere. Mange tjener en full årslønn som frilanser og har ikke annen inntekt. Hvorfor skal det da gjøres forskjell på frilansere og vanlige arbeidstakere som jobber prosjektbasert, i kortere eller lengre engasjementer, eller i lave stillingsbrøker?
Det var nettopp folk med løsere tilknytning til arbeidslivet, som skulle få et løft med regelen om pensjon fra første krone.
Stor frilansergruppe
Litterære oversettere – vi som oversetter barnebøker, ungdomsbøker, krim, thrillere, tunge romaner, lett underholdning og sakprosabøker om alskens emner – er en av de største frilansergruppene i Norge.
Andre store grupper er fosterforeldre og folkevalgte – som for øvrig er sikret opptjening gjennom egne lover eller pensjonsordninger. For fosterforeldre er det bevegelse på feltet: I et forslag fra Barne- og familiedepartementet som nettopp har vært på høring, foreslås det at frikjøpte fosterforeldre skal få penger til pensjon. Vi gratulerer helhjertet! Men vi mener dette heller burde løses på et overordnet nivå, gjennom at alle frilansere blir innlemmet i tjenestepensjonsordningen, på lik linje med andre lønnsmottakere.
Litterære oversettere står igjen som den største gruppen med frilansere som ikke har noen (absolutt ingen) pensjonsopptjening utover folketrygden. Gruppen rammes i tillegg hardt av pensjonsreformens overgang fra besteårsregelen til alleårsregelen i 2020. Mange har stor variasjon i inntekt fra år til år. Når pensjonen for de yngre årgangene nå skal beregnes fra alle opptjeningsår og ikke bare de årene man tjente best, vil det slå negativt ut for mange.
En glipp?
Skyldes det en glipp at frilanserne ikke er inkludert i Tajiks løfte om pensjon fra første krone? Er vi og slett bare glemt?
Frilansere har ingen spesifikke skattefordeler som gjør det rimelig å forvente at vi selv skal sette av penger til pensjon, og vi har svært sjelden et inntektsnivå som gjør dette mulig. Vi frykter at mange oversettere skal ende opp som minstepensjonister etter et langt og produktivt arbeidsliv, der vi har bidratt til fellesskapet på lik linje med andre lønnsmottakere.
Også vi trenger pensjon! Det er på høy tid at oversettere – og andre frilansere – blir innlemmet i lov om obligatorisk tjenestepensjon!
