Et av de vakreste kjennetegnene på moderne samfunn er at vi tar vare på hverandre. Vi bidrar i de fasene av livet vi har krefter til det og får hjelp når vi trenger. Det handler om fellesskap, ansvar og verdighet. Derfor investerer vi mye krefter – og penger – ikke bare i barna som skal ta over etter oss, men også i eldre og syke som tok ansvaret før oss.
Omsorg koster. Prisen er det heldigvis er bred enighet om at fellesskapet skal betale. Men det finnes krefter som synes at prisen er for høy og som vil skjære ned på utgiftene. Ifølge disse kreftene, er løsningen å avvikle den kommunale driften på fire sykehjem og la kommersielle selskaper ta over driften.
Skyter seg selv i foten
Kommersielle selskaper driver sykehjem billigere enn kommunen og tjener samtidig penger. Nei, det er ikke et forretningsmessig trylletriks. Det er god gammeldags tyning av de ansatte. Og det er her Høyre-byrådet skyter seg selv i foten.
Den suverent viktigste faktoren som sikrer gode liv til de som lever på sykehjem, er de rundt 10.000 medarbeiderne vi har på langtidshjem og helsehus i Oslo. Disse menneskene behandler årlig cirka 8.000 pasienter og beboere og har ansvaret for 1,3 millioner liggedøgn hvert år.
De ansatte sørger for at beboerne får mat, trygghet og medisinsk oppfølging. De legger også til rette for beboernes livskvalitet om det er kultur, aktivitetstilbud eller besøk på puben.
Kort oppsummert: De ansatte er grunnen til at eldre og syke har det bra på sykehjem. Derfor må de verdsettes med skikkelig lønn og arbeidsvilkår.
Kraftig lønnsvekst under de rødgrønne
Før 2015 da de rødgrønne tok over styringen av Oslo, var det 14 kommersielle sykehjem i Oslo. I løpet av de neste åtte årene ble alle sykehjemmene tatt tilbake i kommunal regi. Det ga økt lønn og bedre pensjonsvilkår for de ansatte.
Da Oslo kommune tok over Madserud sykehjem i 2017, gikk hjelpepleiere i full stilling opp mellom 40.000 og 50.000 kroner i grunnlønn. I tillegg fikk de en mye bedre pensjonsordning.
Da kommunen tok over Uranienborghjemmet i 2019, gikk noen sykepleiere opp så mye som 100.000 i årslønn med de samme arbeidsoppgavene.
Helsefagarbeider Yahya Alizada gikk opp over 100.000 kroner i lønn etter at kommunen tok over driften av Oppsalhjemmet i 2023.
Valgkampbløff
I fjor gikk Høyre til valg på å konkurranseutsette sykehjem i Oslo. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) lovet at ansatte ikke skulle gå ned i lønn eller få dårligere pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting.
Nå vet vi at dette var en bløff. Fagforeningene advarte allerede i valgkampen om at løftet ikke var gjennomførbart, og de hadde helt rett.
Da Høyres helsebyråd Saliba Korkunc offentliggjorde hvilke fire sykehjem som skulle ut på anbud, sa han at ingen skal gå ned i lønn. Med det gjelder kun så lenge den første kontrakten varer. Videre lønnsutvikling og ikke minst lønnsvilkår for nyansatte er ikke gjenstand for betingelser fra byrådets side. Pensjonsløftet har forduftet i solen. Løftet om at ansatte ville få tilbud om jobb i et av de andre kommunale sykehjemmene er også brutt.
Avhengig av motiverte medarbeidere
Det er allerede i dag stor mangel på helsearbeider i Norge, og det kan bli verre i årene som kommer.
Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra 2023 mangler det 4650 sykepleiere på landsbasis. Søkertallene til helse- og oppvekstfag har siden 2020 falt med 3500 elever, en nedgang på 15 prosent.
Vi trenger at flere unge mennesker søker seg til helseutdanninger. God lønn, god pensjon og stabile arbeidsbetingelser er en forutsetning for at unge skal kunne se for seg et arbeidsliv i helse og omsorg. Kommersialisering av velferden er det stikk motsatte. Det er dårligere lønnsutsikter, dårligere pensjon og mindre forutsigbarhet.
Høyre bør derfor løfte blikket opp fra regnearkene sine og tenke langsiktig. En god omsorg er avhengig av motiverte medarbeidere. Hvis ikke byrådet er villige til å betale det det koster for omsorg av god kvalitet, gjør de seg selv og samfunnet en bjørnetjeneste.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
