Den adgangen vi har til EUs indre marked er svært viktig for Norge, norsk økonomi og for mange norske arbeidsplasser. Denne adgangen har vi takket være EØS-avtalen, som sikrer at norske bedrifter kan selge varer og tjenester i EUs medlemsland på samme vilkår som bedrifter fra EU-landene.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det er EU-landene som er Norges viktigste handelspartnere. I 2023 eksporterte Norge varer for 1.873 milliarder kroner, og nesten 70 prosent av dette gikk til EU, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det gir derfor grunn til bekymring når EU-kommisjonen advarer mot videre somling med implementeringen av EU-regler.
EU har gitt Norge en frist til midten av august i år med å innføre fornybardirektivet fra 2018. Direktivet har som mål å sørge for varige utslippskutt i Europa gjennom raskere utbygging av mer fornybar energi, og gjøre Europa mindre avhengig av energiimport.
Hva som vil bli konsekvensene for Norge dersom vi ikke overholder august-fristen er ikke kjent, men det kan bli dyrt for de som rammes av dem. De risikerer nemlig å få dårligere tilgang til EU-markedet.
Men det er ikke bare EUs klaging over sen, norsk innføring av fornybardirektivet som gir grunn til bekymring. Også norsk sendrektighet med andre deler av EU-samarbeidet kan komme til å få kostbare konsekvenser for norske bedrifter som selger varer og tjenester til EU.
Norge henger nå etter med innføringen av mer enn 400 EU-lover, og en stor del av dette etterslepet er på energiområdet. Mens Norge har somlet, har EU de siste årene med et lyntogs hastighet tatt sats for å utvikle nytt regelverk for å styrke konkurranseevnen til europeisk industri, og sørge for at EU når energi- og klimamålene sine.
Innen 2030 skal klimagassutslippene til EU være redusert med minst 55 prosent, sammenlignet med 1990. Utslippsreduksjonene skal nås gjennom en kombinasjon av utbygging av fornybar energi for å erstatte fossile energikilder, og utvikling av nye, grønne industrier og nullutslippsteknologi.
For å hjelpe og beskytte Europas grønne industri i møte med økende internasjonal konkurranse, særlig fra USA og Kina, og sikre at nullutslippsteknologi som brukes i Europa fortsatt vil bli produsert i Europa, vedtok EU i slutten av mai en rettsakt ved navn Net-Zero Industry Act.
Dersom Norge ikke innlemmer denne forordningen i EØS-avtalen, risikerer norske selskaper å få dårligere konkurransevilkår enn leverandører fra EU-land når de i fremtiden deltar i auksjoner eller offentlige anskaffelsesprosesser om utbygging av fornybar energi i Europa.
Net-Zero Industry Act kan nemlig medføre at det blir begrensninger på import fra land som ikke er med i EU og som har en markedsdominerende posisjon.
Vi risikerer at investorer heller velger å plassere pengene sine i våre naboland.
I tillegg kan denne rettsakten gjøre det mindre attraktivt for utenlandske investorer å investere i fornybar energi, annen grønn industri og etablering av grønne arbeidsplasser i Norge.
Det er fordi den korter ned på konsesjonsbehandlingstiden til utbygging av slike prosjekter i EU-landene, og gjør det enklere å skaffe finansiering. Grønne prosjekter i EU-land vil derfor kunne realiseres mye raskere enn i Norge. Det gjør at vi risikerer at investorer heller velger å plassere pengene sine i våre naboland.
EUs grønne industrisatsing, som Net-Zero Industry Act er en del av, kan være begynnelsen på et dypere og sterkere samarbeid i Europa for å bygge opp og styrke europeisk industri. Dette vil kunne innebære store muligheter også for norske industriselskaper.
Det er derfor viktig at norske bedrifter får anledning til å bidra med sin erfaring, kunnskap og kompetanse til utbyggingen og utviklingen av fornybar energi, grønn industri og nullutslippsteknologi i Europa.
Men dersom Norge fortsetter å innføre nye EU-regler med samme hastighet som en snegle på søndagstur, risikerer norske selskaper å miste den privilegerte adgangen de i dag har til EU-markedet.
Norske myndigheter må derfor sette opp farten for å kunne holde følge med det europeiske høyhastighetslokomotivet. Hvis vi klarer å henge med, vil det innebære store muligheter for norsk leverandørindustri til å bidra til energiomstillingen i Europa.
