Nok en gang dukker uverdige forhold i eldreomsorgen opp i media. Dagsavisen kunne 5.juni fortelle om demenssyke Liv Kjønaas (95) som opplevde omsorgssvikt på sykehjem, og Stavanger Aftenblad fortalte en lignende historie 21.mai i år.
Dessverre er ikke dette unike historier fra eldreomsorgen. NRK viste lignende bilder i «Brennpunkt» i fjor og leter vi i aviser bakover i tid kan vi finne flere fortellinger om uverdige forhold i eldreomsorgen.
«Slik skal vi ikke ha det!», har politikere på alle nivåer sagt, seinest nå helseminister Jan Christian Vestre (Ap), som også ble sint og lei seg. Men det er ikke nok å bli lei seg og sint – det er ditt ansvar nå, Vestre. Og noe må gjøres.
Rådet for sykepleieetikk har dessverre registrert historier opp gjennom de 40 årene vi har eksistert, som forteller oss at det stadig og over tid mange steder står ille til.
Heldigvis har vi også fortellinger om at det står bra til i mange kommuner og på mange sykehjem og i hjemmesykepleien, men det kan ikke forhindre at vi snakker om det som ikke er bra.
Det handler om ressurser, men ikke bare det. Det handler også om holdninger og om ledelse, men kanskje aller mest handler det om hvordan vi som samfunn tar vare på de aller mest sårbare.
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere pkt 1.1 sier; «Sykepleieren har ansvar for å yte omsorgsfull sykepleie og lindre lidelse. Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg og understøtter menneskets ressurser, mestring, håp og livsmot».
Sykepleiere har ansvaret for å opprettholde kvaliteten på de sykepleietjenestene som utføres, også når oppgavene er fordelt til andre.
Det betyr også at sykepleieren har et ansvar for hva assistenter og kollegiet ellers gjør. Dette er viktig å huske på når vi snakker om oppgaveglidning i helsetjenesten, for vi kan ikke ha ansvarsglidning.
Når man fordeler oppgaver, må ansvaret for at oppgavene blir løst på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte, alltid være definert og tydelig. Selv om en assistent utfører oppdraget inne hos pasienten, er det sykepleier og avdelingssykepleier eller avdelingsleder som har ansvaret.
I siste instans er det kommunen der tjenestene gis, som har ansvar for å sørge for at tjenestene blir gitt, at alle pasienter og brukere får tjenester, og at tjenestene er faglig forsvarlige og omsorgsfulle.
Det er vanskelig å se at tidspress og stress kan forklare behandlingen Liv Kjønaas ble utsatt for. Ei heller kan det forklare løgner om stell, pleie og ernæring.
En leder skal ha innsikt i alle medarbeidere sine holdninger, handlinger og hvilken kompetanse de har. Sykepleiere har ansvaret for å opprettholde kvaliteten på de sykepleietjenestene som utføres, også når oppgavene er fordelt til andre. Hvem tar ansvaret når det mangler sykepleiere på vakt?
Les også: Noen må ta ansvar for omsorgssvikten
Sylvi Listhaug (Frp) er opprørt over historiene som har kommet fram, men vil ikke ensidig skylde på kompetanse og tidspress. Det er kanskje rett, men det har stor betydning hvilken kompetanse og innsikt ledelsen og politisk ansvarlige har for å forebygge at slike ting skjer.
«Mange som jobber i eldreomsorgen er flinke og omsorgsfulle mennesker som gjør så godt de kan», uttaler Sylvi Listhaug (Frp). Men er det godt nok å gjøre så godt du kan? Ville vi akseptert et bilverksted uten faglærte bilmekanikere, men kun en gjeng kjekke menn som gjør så godt de kan, når vi må ha hjelp til å fikse bilen vår? Selvsagt ville vi ikke det. Så hvorfor godtas dette hver eneste dag i eldreomsorgen i alle norske kommuner?
Det er arbeidsgivers ansvar å skape et arbeidsmiljø der det er både tid og kompetanse nok til å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp.
Administrerende direktør for organisasjonen som driver sykehjemmet der Liv Kjønaas bodde, oppgir til Dagsavisen at «stress, tidspress, systemfeil og manglende kompetanse» er årsaken til at journalføringen noen ganger ikke er god nok. Det er mulig vi foregriper begivenhetenes gang, men mye tyder på at det ikke bare er journalføringen som ikke er god nok.
Rådet for sykepleieetikk synes det er vanskelig å se at tidspress og stress kan forklare behandlingen Kjønaas ble utsatt for. Ei heller kan det forklare løgner om stell, pleie og ernæring.
Les også: Ingen er tjent med at historien om Liv ikke får konsekvenser (+)
Etter publisering av omsorgssvikten som Liv Kjønaas ble utsatt for, er det nå varslet en ekstern gransking av sykehjemmene i Oslo. Vi håper den gjennomføres. Det foreligger allerede forskning ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som viser at omsorgssvikt i sykehjem ikke er uvanlig.
Norsk Sykepleierforbund har gjort flere kartlegginger av tilgjengelig sykepleierkompetanse i helsevesenet. Den siste kartleggingen av planlagt og faktisk bemanning fra 2023 viser at 20 % av sykepleiervaktene bemannes personell med lavere helsefaglig kompetanse, ufaglærte – eller de bemannes ikke i det hele tatt.
Les også: – Alvorlig, men gjenkjennbart
Har kompetanse noe å si for kvalitet? Selvsagt har det noe å si! Også Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress mener det må settes inn større ressurser for kompetanseheving og bemanning i eldreomsorgen.
På generelt grunnlag vil Rådet for sykepleieetikk peke på at god faglig og etisk praksis i helsetjenestene blant annet avhenger av god ledelse, riktig kompetanse, og tid til faglig og etisk refleksjon.
Les også: Brenna varsler kamp mot luselønn (+)
Alle som yter helsehjelp, også ufaglærte, må følge lov om helsepersonell. Lov om helsepersonell definerer også arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for, og sørge for, at helsepersonell kan utføre sine lovpålagte plikter: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig».
Les også: Nei, hvalkjøtt er ikke sunt
Rådet for sykepleieetikk vil understreke at det er arbeidsgivers ansvar å skape et arbeidsmiljø der det er både tid og kompetanse nok til å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, og der det er både trygt og ønskelig å ta opp uverdige hendelser og vanskelige situasjoner i hverdagen.
