Det er rystende å lese Dagsavisens artikler om Liv (95) som ble utsatt for omsorgssvikt på sykehjemmet. Statsforvalteren har slått fast at sykehjemmet brøt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven. Helseministeren sier vi må være villige til å snu alle steiner og ordne opp.
Det er bra at helseministeren uttrykker vilje til å ordne opp, og vi kan bekrefte at spørsmålene han stiller i intervjuet med Dagsavisen er de rette. Det trengs utvilsomt både mer penger, kompetanse og bedre tilsyn for å sikre at sykehjemmene våre gir trygg og god omsorg. Dette må prioriteres høyere enn i dag, for både å forhindre og å avdekke historier som denne.
Det er over 100.000 mennesker med demens i Norge i dag. Antallet øker år for år, og vil dobles i løpet av et par tiår. De aller fleste som får demens vil få behov for en sykehjemsplass etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Det er allerede slik at de fleste som bor på et sykehjem har en demenssykdom. Dette er en sårbar gruppe som ikke selv kan ivareta egne rettigheter, dersom helsetjenestene svikter.
Noen er så heldige å ha pårørende som har mulighet til å stå opp for dem, slik datteren til Liv gjorde. Men mange har ikke det – og trygg og god omsorg skal heller ikke være avhengig av ressurssterke pårørende.
For å hindre svikt og overgrep, trengs det både mer ressurser og mer kompetanse, men både Helsepersonellkommisjonen og en undersøkelse Norstat har utført blant kommunetopper, sier det fortsatt vil mangle helsepersonell i årene som kommer.
Det vil ikke bli flere helsepersonell per pasient. Det vil bli færre. Derfor er det viktig å tenke i nye baner, søke nye løsninger og snu hver stein, slik helseministeren sier.
Det vil ikke bli flere helsepersonell per pasient. Det vil bli færre. Derfor er det viktig å tenke i nye baner, søke nye løsninger og snu hver stein, slik også helseministeren sier.
Les også: Varsler full gjennomgang av eldreomsorgen i Oslo
Heldigvis finnes det allerede gode oppskrifter på hvordan eldreomsorgen skal tilføres mer ressurser, så her kan Vestre raskt sette effektive tiltak i gang. Det viktigste er å sørge for at den veksten som kommer i helsepersonell sluses til kommunehelsetjenestene, der behovet er størst.
Så er det mye kapasitet å hente i å løse oppgavene på andre måter enn i dag, både ved å innlemme flere yrkesgrupper i omsorgen og fordele oppgavene annerledes. Ikke minst er det et potensiale i omsorgsteknologi, som i alt for liten grad er tatt i bruk til nå.
Historien til Liv er fra 2019, men det er ikke mer enn et år siden NRKs Brennpunkt avdekket tilsvarende alvorlige forhold ved andre sykehjem. Som pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende hører vi jevnlig om uverdige eller graverende forhold, i hjemmesykepleien og ved sykehjem. De fleste blir aldri offentlig kjent.
Selv om de fleste demenssyke får gode og tilstrekkelige helse- og omsorgstjenester, er det alt for mange som ikke får det.
Pårørende vi er i kontakt med i våre demensforeninger eller som ringer Nasjonalforeningens demenslinje, ønsker oftest ikke å klage og vil heller ikke fortelle sin historie offentlig. De er bekymret for at en klage vil få negative konsekvenser for den syke.
Les også: – En av de verste sakene jeg har sett (+)
Andre opplever at klager blir mottatt, avviksmeldinger blir skrevet, men så endrer ingen ting seg likevel. Datteren til Liv opplevde at selv om statsforvalter mente sykehjemmet brøt loven, så henla politiet saken.
Slike historier bekymrer oss dypt. Vi må ha trygghet for at våre eldre med demens får forsvarlig pleie. Pårørende må få pusterom, og ikke behøve å slite seg ut, slik mange gjør i dag.
Jo Moen Bredeveien: En uverdig avslutning på livet (+)
Heldigvis kan de fleste sykehjemsbeboere i Norge være trygge for at de ikke vil oppleve slike opprørende situasjoner som Liv. Vi hører også mange historier fra pårørende som roser helse- og omsorgstjenestene, men også de forteller altfor ofte om ansatte som løper, som er slitne og som strekker seg langt.
Les også: Karl ble utbrent. Nå jobber han 100 prosent (+)
Selv om de fleste demenssyke får gode og tilstrekkelige helse- og omsorgstjenester, er det alt for mange som ikke får det. Økt satsing på kapasitet og kompetanse er den viktigste investeringen vi gjør i trygg og god omsorg.
Jonas Bals: Framfor å beklage, gikk han til angrep
Men vi må også forebygge. Et helt nødvendig virkemiddel må være bedre tilrettelegging for å klage, mer og bedre tilsyn, og at lovbrudd og avvik følges opp og får konsekvenser. Ingen er tjent med tomme løfter og lover som ikke håndheves.
