Er fritak fra karakterer for ungdom i skolen en tjeneste eller en bjørnetjeneste? Kan man bygge en konstruksjon av kunnskap uten å ha et fundament? Kan ungdom i dag klatre i stiger uten trinn? Det kunne de ikke før.
Alle politiske partier – og de fleste som har gått på skole i Norge – har en oppfatning av hvordan utdanning bør være. Vi ønsker et offentlig utdanningssystem som skal gi en solid plattform av kunnskap, sosial mobilitet og som er en inngangsbillett til arbeidslivet.
Velfungerende utdanning løser dessuten veldig mange andre samfunnsproblemer langs veien. Hvis den virker.
Ved de sju videregående Osloskolene med laveste opptakskarakterer, finner vi ca 18,5 % av elevene, eller drøyt 3.300 elever ut fra Udirs tall.
Ikke alle kan være øverst, men svært mange av elevene på yrkeslinjene på disse skolene har i dag ikke forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. De har etter vårt syn for mange faglige hull i veven, og de hullene klarer ikke disse skolene å tette. Heller ikke lærere på videregående kan trylle.
Skole er som å klatre på en stige. Hvis stigtrinn 5 til 10 mangler, er det bare akademiske akrobater som klarer å få tak i trinn 11, og fullføre til trinn 13. De fleste av oss greier ikke det, og ramler isteden ut. Vi vil si at en av hovedutfordringene på yrkeslinjene i dag er manglende motivasjon. Dette er ikke så rart når man har forsøkt å klatre årevis i en stige, der manglende trinn bare blir flere og flere. Jo flere år man bruker på manglende fremgang, jo mer håpløst blir det. Til slutt er det ikke mer motivasjon igjen.
Det er muligens bekvemt for skole, elever og foreldre å skrive karakterene ut av historien. Men hver eneste gang det gjøres, blir det litt vanskeligere for lærerne på neste trinn å bygge videre på kunnskapsstigen.
Etter vårt syn er frafall i videregående skole et frafall som har skjedd i grunnskolen for de fleste. Der driver de ikke med frafall, men med fortsettelse på stiger uten trinn.
Les også: Den glemte skolebibliotekaren (+)
Det ville også være nyttig å vite hvor mange av disse 3.300 elevene på de sju videregående skolene som er fritatt for karakterer, og hvor mange fag de er fritatt fra, når opptaksgjennomsnittet beregnes. Etter hva vi bringer i erfaring er det et stort antall elever som er fritatt for en rekke karakterer når de begynner på videregående yrkeslinjer.
Det er muligens bekvemt for skole, elever og foreldre å skrive karakterene ut av historien. Men hver eneste gang det gjøres, blir det litt vanskeligere for lærerne på neste trinn å bygge videre på kunnskapsstigen, og det blir vanskeligere for arbeidslivet å ansette personen.
Den største taperen er imidlertid ungdommen selv, som får bekreftet at nå mangler det enda et trinn i stigen. Men det er ikke like lett å se, eller ta ansvar for, når man allerede henger etter fingertuppene i en stige uten trinn.
Det er vanskelig å se fritak for karakterer på annet vis enn å stikke hodet i sanden – for alle.
Praktiske fag må inn i klasserommene på barneskolen igjen. Lykken for alle ligger ikke i et stormritt mot Pisa.
Vi mener at elever må få anledning til å gå om igjen i alle klasser inntil de har oppnådd ståkarakter. Før kom man ikke videre i utdanningssystemet med strykkarakter. Ikke fordi lærerne var slemme, men fordi de visste at det ikke var mulig å legge ny og mer komplisert kunnskap på et fundament som ikke fantes. Denne forståelsen ser ut til å ha gått tapt.
Praktiske fag må inn i klasserommene på barneskolen igjen, med skikkelig verktøy, materialer og faglærere. Lykken for alle ligger ikke i et stormritt mot Pisa. Lykkes man i praktiske fag, vil mestringsfølelsen smitte over i teoretiske fag. Lykkes man i teoretiske fag, vil mestringsfølelsen smitte over i praktiske fag.
Les også: Vår tids røykelov for barna (+)
Kravene for en svenne- eller fagprøve må opp og ikke ned. Hvis arbeidsgivere og kunder ikke ser forskjell på faglært og ufaglært arbeidskraft, vil det ikke være høyere betalingsvillighet for den faglærte arbeidskraften.
Alle lange turer starter med ett skritt. Hvis man vet hvor man vil, er det større sannsynlighet for å komme dit.
Dessuten må arbeidsmarkedet by på anstendige vilkår til faglærte arbeidere. Da må alle sjørøvere fjernes fra håndverksfagenes private og offentlige marked.
Linn Stalsberg: Vil du redde demokratiet? Bli aktivist
Dette kan gjøres ved å gi håndverksfagene barrierer mot ufaglært konkurranse og samtidig effektivt rense ut kriminelle. Her har arbeidstilsyn, politi, økokrim, skatt og a-krim en jobb å gjøre.
Krav om håndverksbrev er en slik barriere og dette kravet bør gjeninnføres. Det betyr at man må ha minimum svennebrev i et fag for å få registrere et håndverksfirma i dette faget i Brønnøysund, og selge håndverkstjenester som næring. Dette gir beveggrunn til å fullføre fagutdanning, og samtidig et minimum av forbrukerbeskyttelse.
Les også: Talentfulle gutter trenger ikke enklere skole
Skole og arbeidsliv henger sammen, hånd i hånd. Vi må få de to til å spille hverandre gode. Da må vi droppe snarveier. Det er en lang vei å gå. Alle lange turer starter med ett skritt. Hvis man vet hvor man vil, er det større sannsynlighet for å komme dit.
