Den 29. mai lanserte regjeringen leselyststrategien Sammen om lesing. Strategien inneholder mange gode tiltak der hensikten er å få flere barn og unge til å bli interessert i å lese. Et sentralt mål i strategien er å styrke skolebibliotekene. Det er flott!
Men strategien mangler en vesentlig brikke. Den nevner ikke skolebibliotekaren med ett eneste ord. Begrepet skolebibliotekar eksisterer rett og slett ikke i strategien!
Strategien nevner imidlertid «skolebibliotekansvarlig» én gang, i setningen: «For å utnytte potensialet som ligger i skolebibliotek, er det viktig med tett samarbeid mellom lærere og skolebibliotekansvarlig». Men det er forskjell på en skolebibliotekansvarlig og en skolebibliotekar.
En skolebibliotekansvarlig i skolen er en person som har fått ansvar for skolebiblioteket, men som mangler bibliotekfaglig kompetanse. Å bruke dette begrepet er lite ambisiøst på skolebibliotekenes vegne.
Det er også flere formuleringer i teksten som kan gi et inntrykk av at skolebibliotekaren virker overflødig. Strategien inneholder tiltak for kompetanseheving av lærere, men mangler tiltak for kompetanseheving av skolebibliotekansvarlig.
Ifølge Spørsmål til Skole-Norge 2020, som Utdanningsdirektoratet står bak, mangler omtrent 80 prosent av de skolebibliotekansvarlige i grunnskolen bibliotekfaglig kompetanse. Vi vet fra internasjonale studier som har sett på sammenhengen mellom bruk av skolebibliotek og elevenes læring, at den viktigste faktoren for at skolebiblioteket skal ha innvirkning på elevenes læring, er at det er bemannet med en kvalifisert skolebibliotekar – altså en skolebibliotekar som har bibliotekfaglig kompetanse.
En utdannet skolebibliotekar er gjerne en person som er glad i å lese og som kan formidle litteraturen til elevene med entusiasme. Det smitter!
Derfor virker det kunnskapsløst av de to departementene – Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet – som står bak strategien, å skrive om å satse på skolebibliotek uten å nevne skolebibliotekaren. Skolebibliotekaren er den viktigste faktoren for at skolebiblioteket skal ha en funksjon i skolen og bidra til økt leselyst.
Les også: «Tradwife» er en avsporing fra det store bildet (+)
Skolebiblioteket på Nordtvet skole i Oslo nevnes som et eksempel i lesestrategien. Her har rektor valgt å ansette en skolebibliotekar i full stilling – dette står ikke i strategien. Takket være denne skolebibliotekaren så kan skolen arbeide systematisk med å utvikle en kultur for lesing gjennom bruk av skolebibliotek. Skolebiblioteket nevnes, men ikke skolebibliotekaren.
En utdannet skolebibliotekar er gjerne en person som er glad i å lese og som kan formidle litteraturen til elevene med entusiasme. Det smitter! Skolebibliotekaren har tid til å følge med på hva som kommer ut av litteratur, de kjenner elevene og kjenner litteraturen.
Ved Universitetet i Agder har vi utdannet skolebibliotekarer i nesten 40 år. Vi møter stadig skolebibliotekarer som kan fortelle om hvordan det står til med skolebibliotekene i landet. Og én ting er sikkert: Det er for store forskjeller! Noen få elever går på en skole der skolebiblioteket er bemannet hele dagen – slik som på Nordtvet skole.
Det er ikke bare barn og unge som leser mindre, det gjør også de voksne – inkludert lærere. Derfor bør det være en dedikert person på skolen som har kunnskap og evne til å formidle litteratur.
De fleste går på en skole der skolebibliotekaren har noen få timer i uka. Der må elevene klare seg selv når de kommer på skolebiblioteket. Kanskje er de så heldige at de har en lærer som er interessert i litteratur, men det er det ikke alle som har.
Les også: Talentfulle gutter trenger ikke enklere skole – tvert imot
Det er ikke bare barn og unge som leser mindre, det gjør også de voksne – inkludert lærere. Derfor bør det være en dedikert person på skolen som har kunnskap og evne til å formidle litteratur gjennom bruk av skolebibliotek. «Vi vil styrke litteraturformidlingen, slik at barn og unge får litteratur som motiverer og gir lyst til å lese», står det i leselyststrategien. Hvordan er dette mulig å realisere uten å nevne skolebibliotekaren?
Leselyststrategien mangler en struktur som gjør at pengene bidrar til en varig endring for skolebibliotekene. Den inneholder mer av samme medisin som har vært brukt de siste årene, og bidrar ikke til å utjevne de store forskjellene mellom skolene og deres bibliotektilbud til elevene. De kommunene som allerede satser på skolebibliotek, får mer.
Kjell Werner: Støre kan lære av nye toner fra Sverige (+)
I Sverige har myndighetene i mange år arbeidet med å samle et kunnskapsgrunnlag for å lage en strategi slik at alle elever i den svenske skolen får tilgang til gode skolebibliotek. I 2021 kom det en offentlig utredning om skolebibliotek (SOU 2021:3). Den foreslår å bemanne alle skolebibliotek med en utdannet skolebibliotekar.
Regjeringen i Sverige har nå satt av penger til en storslått satsing på kompetanseheving og penger til å bemanne skolebibliotekene med utdannede skolebibliotekarer. Dette gir en struktur som bidrar til varig endring.
Les også: Soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Dersom Støre-regjeringen virkelig mener alvor, så må de skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for sin strategi. Det er kunnskapsløst å si at en skal styrke skolebibliotek uten å nevne skolebibliotekaren.
