Datakapasitet er ingen konsekvensfri ressurs selv når den kommer fra fornybar energi. Arealkrevende datasentre krever store mengder energi. Hvor grønt er det?
Digitale tjenester som vi bruker i hverdagen trenger underjordiske fiberkabler, mobilmaster og satellitter. De må bygges, vedlikeholdes og oppgraderes. Digitalisering kan riktignok redusere utslipp om den brukes til Teams-møter, nettbank og skylagring av helsedata. Men TikTok-videoer finansiert av reklamealgoritmer øker både konsum og klimautslipp.
Spørsmålet om hvilken digitalisering som er grønn avhenger dermed av hva datakapasitet brukes til. Det vil kreve store utbygginger av vind- og vannkraft for å imøtekomme det økende databehovet. Digitalisering er slik et tveegget grønt sverd – med mindre vi tar stilling til underliggende verdispørsmål.
Les også: – Vi redder ikke klimaet ved å rasere naturen
Konsekvensen av å selge fornybar energi til luksus- og overskuddsbehov, som TikTok og Facebook, kan ende med at vi importerer en energimiks iblandet kull- og gasskraft til egne hverdagsbehov, som husholdninger, elbiler og lokal industri.
Vi foreslår at helhetlige analyser av bærekraft tas inn i nasjonale, fylkeskommunale og kommunale plan- og strategiprosesser. Kommunesektoren har avgjørende betydning for å lykkes med en slik tilnærming. Arealplanlegger i norske kommuner kunne blitt det hippeste yrkesvalget for kommende generasjoner.
Digitaliseringen av samfunnet må også bygge på kunnskap og refleksjon. Da kan Norge styre den digitale utviklingen i en faktisk bærekraftig retning.
Dagsavisen mener: Kraft, datakraft og kraftløshet
