Debatt

Naturen kan bli taperen i grønn omstilling

Arealkrevende datasentre krever store mengder energi.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Datakapasitet er ingen konsekvensfri ressurs selv når den kommer fra fornybar energi. Arealkrevende datasentre krever store mengder energi. Hvor grønt er det?

Digitale tjenester som vi bruker i hverdagen trenger underjordiske fiberkabler, mobilmaster og satellitter. De må bygges, vedlikeholdes og oppgraderes. Digitalisering kan riktignok redusere utslipp om den brukes til Teams-møter, nettbank og skylagring av helsedata. Men TikTok-videoer finansiert av reklamealgoritmer øker både konsum og klimautslipp.

Prorektor Jan-Gunnar Winther og filosof Ove Aigner Haukenes, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålet om hvilken digitalisering som er grønn avhenger dermed av hva datakapasitet brukes til. Det vil kreve store utbygginger av vind- og vannkraft for å imøtekomme det økende databehovet. Digitalisering er slik et tveegget grønt sverd – med mindre vi tar stilling til underliggende verdispørsmål.

Les også: – Vi redder ikke klimaet ved å rasere naturen

Konsekvensen av å selge fornybar energi til luksus- og overskuddsbehov, som TikTok og Facebook, kan ende med at vi importerer en energimiks iblandet kull- og gasskraft til egne hverdagsbehov, som husholdninger, elbiler og lokal industri.

Vi foreslår at helhetlige analyser av bærekraft tas inn i nasjonale, fylkeskommunale og kommunale plan- og strategiprosesser. Kommunesektoren har avgjørende betydning for å lykkes med en slik tilnærming. Arealplanlegger i norske kommuner kunne blitt det hippeste yrkesvalget for kommende generasjoner.

Digitaliseringen av samfunnet må også bygge på kunnskap og refleksjon. Da kan Norge styre den digitale utviklingen i en faktisk bærekraftig retning.

Dagsavisen mener: Kraft, datakraft og kraftløshet

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt