I et innlegg i Dagsavisen kritiserer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud Høyres engasjement i den pågående streiken i staten. Han burde rettet kritikken mot Arbeiderpartiet og resten av venstresiden. Det var de som startet den politiske debatten.
Årets konflikt i staten handler grunnleggende sett om kjernen i den norske modellen, nemlig organisasjonsfriheten og trepartssamarbeidet. Akademikerne og Unio har vært svært fornøyde med å ha en annen avtale enn LO, siden Høyre i regjering åpnet for dette i 2016. Nå har de gått til streik fordi de ikke vil tvinges tilbake til én felles avtale – på LOs premisser.
Det er ingen tilfeldighet at dette skjer nå. Venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen vedtok i Stortinget allerede i 2022 sterke politiske føringer for hva som skulle bli resultatet i årets hovedoppgjør. I strid med de uskrevne reglene vi har for å bevare tilliten mellom partene, politiserte venstresiden konflikten før den i det hele tatt var i gang.
Det skjer ikke fordi regjeringen er opptatt av lik lønn for likt arbeid, slik enkelte hevder. Det er et godt innøvd talepunkt fra regjeringen som de ennå ikke har klart å bevise at det er hold i. En Fafo-rapport fra april slår fast at man hittil ikke har sett store lønnsforskjeller mellom de ulike avtalene, og at lønnsforskjellene ikke har økt siden man gikk fra én til to avtaler.
Lønnsforskjellene var derimot høyst reelle i tiden før vi fikk to tariffavtaler. En veterinær i Mattilsynet kunne for eksempel ligge hele 15 prosent bak andre veterinærer i privat sektor. Blir lønnsgapet for stort, kan vi få en større kompetanseflukt til privat sektor. Det er et politisk ansvar å sikre et system som ivaretar de funksjoner offentlig sektor skal utøve.
Videre er det ingen hemmelighet at regjeringen favoriserer LO foran andre fagforeninger. Sånn har det alltid vært, og årets streik i staten er bare enda en konsekvens av dette. Trepartssamarbeidet oppleves nå av flere som et topartssamarbeid mellom LO og regjeringen.
Det er ingen trussel mot den norske modellen at ulike fagforeninger kan ha ulike avtaler med staten. Tvert imot.
Det er dette Høyre reagerer på. Skal vi sikre et reelt trepartssamarbeid, burde regjeringen lagt til rette for en politikk som i større grad likebehandler fagforeningene.
Les også: Nei, det lønner seg ikke å jobbe (+)
Når regjeringen presser andre fagforeninger til å akseptere én stor fagforenings premisser og avtaler, utfordrer dette også organisasjonsfriheten. Der du meldte deg inn med dine interesser, ender du opp med å bli bundet av noen som jobber for andre interesser.
Når ansatte i politiet, utdanningsinstitusjoner og øvrig offentlig sektor tar til gatene for å beskytte disse prinsippene, bør vi lytte. At YS og LO har andre interesser enn Akademikerne og Unio er helt legitimt, men vi bør ha et system der organisasjonene stiller på likefot.
Jo Moen Bredeveien: Jernbanereformen går ikke helt på skinner
Det er ingen trussel mot den norske modellen at ulike fagforeninger kan ha ulike avtaler med staten. Tvert imot.