I et halvt tiår har ventetidene i helsevesenet vært på vei oppover. For enkeltmennesker kan mer venting bety flere smertefulle dager. I arbeidslivet kan det bety mer sykefravær. For det norske helsevesenet, som er der for alle og som vi er så stolte av, kan det bety svekket tillit.
I VG før helgen argumenterer Høyres Erna Solberg og Tone Trøen for at ventetidene ville vært kortere om flere private helsefirmaer fikk slippe til. I behandlingen av gjeldende statsbudsjett er Høyres eneste konkrete tiltak mot helsekøene 300 millioner ekstra til privat helse. Økt bruk av private er også eneste tiltak i innleggene om helsekøer som Høyre har publisert på sosiale medier de siste dagene.
Selv om Høyre har sine vedtatte programpunkter om privat helse, er det ikke alltid at de vante punktene er løsningen på problemer man står overfor. Hvis man har en hammer i hendene, ser alt ut som spiker, sies det.
Dersom private helseaktører var det vidundermiddelet mot helsekøer det kan fremstå som i Høyres kommunikasjon, ville selvfølgelig enhver regjering innført tiltaket straks og umiddelbart. Også helseminister Jan Christian Vestre har åpnet for økt bruk av private i møte med køene.
Virkeligheten er selvfølgelig mer kompleks.
Ventetiden hos private helsefirmaer er lengre enn ventetiden i det offentlige. Innen privat helse er den gjennomsnittlige ventetiden 86 dager, mot 75 dager i helsetjenesten sett under ett. Det er også langt vanligere at private helsefirmaer bryter den bindende fristen for ventetid.
Det er talende at Helse Nord, som de fleste er enige om at nå står i en alvorlig krise, har mindre enn halvparten så mange brudd på ventefristen som private tilbydere. Økningen i ventetid og brudd på frister har også vært større de siste årene hos private, enn hos offentlige.
Les også: Løft dem opp og fram (+)
I VG-oppslaget med Solberg burde journalisten stilt følgende spørsmål: Når ventetiden faktisk er lengre og fristbruddene er flere hos private helseaktører, hvor stor er den reelle ledige kapasiteten i det private?
De virkelige løsningene på ventetidsutfordringen er det tunge og trauste: Dette koster penger. Særlig er det krevende i tiden vi lever i, når vi blir eldre og kommer til helsevesenet med mer komplekse helseutfordringer.
Folk i kø med smerter fortjener å bli møtt med en politikk som faktisk virker – ikke lettvintheter.
Støre-regjeringen har lovet markant nedgang i ventetidene i 2024 og 2025. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tirsdag, lå det inne en satsing på to milliarder kroner for å få ned køene. Herunder en varig økning av grunnfinansieringen til sykehusene, økte åpningstider på kveld og i helg, mer bruk av heltid og bedre arbeidstidsordninger. Dette er ikke like tabloid som ideologiske «evergreens» om private helseaktører, men det er antakelig slike tiltak som virker.
Les også: Prøv noe nytt! Barnevern er helsevern (+)
Folk i kø med smerter, som må være borte fra jobb og som får lavere tillit til det felles helsesystemet vårt, fortjener å bli møtt med en politikk som faktisk virker – ikke lettvintheter.
Les også: Småpartienes endelikt (+)
Slik situasjonen er nå, er ventetidene et av de aller viktigste problemene helsepolitikerne må løse. Og der er ikke en blind tro på private aktører nøkkelen.
