Allemannsretten er en grunnstein i norsk kulturarv og lar oss oppleve og bruke naturen rundt oss. Nå skal Stortinget avgjøre om den skal inn i Grunnloven.
Se for deg at du går på tur i skogen med en venn. Dere går forbi et krystallklart vann og kaster dere uti. Etterpå plukker dere sopp til middag og bær til dessert. Naturens langsomme rytme gir en følelse av frihet og minner oss om at vi alle er en del av noe større. Generasjoner før oss har tråkket på de samme stiene, og forhåpentligvis får også våre barnebarn gå her.
En rekke partier med SV og Ap i spissen, har foreslått at allemannsretten skal inn i Grunnloven, nettopp for å sikre at den bevares for framtidige generasjoner. Å grunnlovsfeste allemannsretten på lik linje med stemmeretten og ytringsfriheten, er et klokt grep for å verne denne grunnleggende norske verdien og rettigheten mot raske og tilfeldige innskrenkninger.
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes i og oppholde oss i naturen. Denne retten har røtter 750 år tilbake, til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Retten ble formelt tatt inn i norsk lov i 1957, etter at Stortinget vedtok friluftsloven.
Allemannsretten står sterkt i samfunnet vårt. En Ipsos-undersøkelse fra 2023 viser at hele 95 prosent av befolkningen mener allemannsretten er svært eller ganske viktig for seg og sitt liv. Faktisk kommer allemannsretten helt på topp blant rettighetene utvalget ble spurt om, etterfulgt av stemmeretten (93 %), ytringsretten (90 %), forsamlingsretten (84 %) og trosretten (77 %).
Allemannsretten er så fundamentalt viktig for folk at den bør inn i Grunnloven på lik linje med øvrige grunnleggende rettigheter.
Den 21. mai skal Stortinget behandle forslaget om grunnlovfesting av allemannsretten. Norsk Friluftsliv mener allemannsretten er så fundamentalt viktig for folk at den bør inn i Grunnloven på lik linje med øvrige grunnleggende rettigheter. Dessverre tyder innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 7. mai på at forslaget vil få et flertall, men ikke det nødvendige to tredels flertallet som kreves.
Les også: Det fantastiske livet i dypet (+)
Både folk og politikere flest er altså enige om at allemannsretten er viktig og bør hegnes om, slik at våre barnebarn og deres barn også skal ha de samme mulighetene til å drive med friluftsliv som oss.
Som på tur, er det ingen skam å snu, og vi håper at enda flere stortingsrepresentanter ser nytten av å grunnlovsfeste allemannsretten før voteringen.
Ett argument for at det ikke er nødvendig å grunnlovsfeste allemannsretten er at den uansett står så sterkt. Her kan vi trekke en parallell: Det er ingen av oss som tror at huset vårt skal brenne, eller at kofferten skal forsvinne på reise. Likevel tegner vi forsikring, i tilfelle noe skjer. Slik bør vi også sikre allemannsretten.
I en tid der forskjellene i samfunnet øker, blir allemannsretten desto mer viktig, fordi den gir oss arenaer som er gratis og tilgjengelige for alle.
For vi ser allerede noen mulige trusler: Økt bruk av naturen gir mer forsøpling og slitasje. For å bøte på dette, dukker det opp forslag om å begrense retten til å ferdes fritt i utmark ved å stenge områder for bruk, allerede før man tar i bruk mykere tiltak som informasjon og tilrettelegging.
Les også: Dette er klimatiltakene du kan gjøre selv
I en tid der forskjellene i samfunnet øker, blir allemannsretten desto mer viktig, fordi den gir oss arenaer som er gratis og tilgjengelige for alle.
Les også: Coca-Cola er fortsatt verdens verste
Allemannsretten er viktig for hver enkelt, og for oss som samfunn, noe alle partier på Stortinget er enige om. Hvis det ikke blir grunnlovfesting i denne omgang, vil vi sterkt oppfordre alle partier til å sørge for at allemannsretten sikres gjennom annet lovverk.
På den måten kan også de som kommer etter oss få de samme mulighetene til å nyte, oppleve og høste av den fantastiske naturen vår.
