Debatt

Unyansert om angivelig asyljuks

Det kan ikke kalles juks når saker kan være åpnet på for tynt grunnlag eller at mistanke ikke blir bevist.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I en sak først publisert av NRK og deretter publisert av Dagsavisen via NTB den 17. april; «UDI henlegger tusen asyljuks-saker», framstår det som at UDI lar tusen personer få bli til tross for juks. Det er ikke tilfellet.

NOAS har i sin rapport «Tilbakekall» fra 2023 gått nærmere inn i tematikken, der vi blant annet belyser følgende: Tilbakekallssaker har siden 2017 vært en prioritert portefølje. UDI skal prioritere både opprettelse av nye saker og pågående tilbakekallssaker. Hvert år opprettes flere hundre tilbakekallssaker.

Mads H. Almaas, generalsekretær i NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere

Samtidig ender få slike saker med utreiseplikt. Under halvparten av opprettede saker ender med et vedtak om tilbakekall, blant annet som følge av at saker kan være åpnet på for tynt grunnlag eller at mistanke ikke blir bevist. I over halvparten av sakene som får vedtak om tilbakekall, får personen en ny oppholdstillatelse.

Vi dokumenterer også at det faktum at det åpnes tilbakekallsvurdering har store konsekvenser for personen det gjelder. Det er svært lang saksbehandlingstid disse sakene, i en betydelig andel av sakene tar behandlingen over fem år.

Med en pågående tilbakekallssak legges andre tilknyttede saker i bero. Det betyr at oppholdstillatelse og reisebevis ikke fornyes, at man ikke kan reise til utlandet og blir uten gyldig legitimasjon i Norge. Livet settes på vent og det påvirker psykisk helse negativt. Nær familie får heller ikke komme på familieinnvandring fordi slike saker stilles i bero.

Les også: – En katastrofe hvis Kharkiv ødelegges

Sivilombudet har stilt seg kritisk til UDIs praksis, blant annet av hensyn til retten til familieliv, som er en viktig menneskerettighet.

Blant disse tusen sakene, er det mange der man rett og slett ikke har grunnlag for å si – eller ikke kan bevise – at vedkommende har oppgitt feil informasjon til norske myndigheter.

Prosessen rundt tilbakekall mangler viktige rettssikkerhetsgarantier. I undersøkelsesperioden gis personen som har fått en sak mot seg lite eller ingen informasjon. Vedkommende får ikke gratis rettshjelp, og retten til innsyn i egne saksdokumenter utsettes. Personen mangler derfor viktige rettssikkerhetsgarantier i en avgjørende fase av saken.

Les også: Derfor taper freden

NOAS erfarer at politiet har utilstrekkelig kompetanse blant annet når det gjelder hva som gir grunnlag for tilbakekall og på å tilrettelegge samtalene for den aktuelle gruppen.

Samtidig ser vi altså eksempler på at tilbakekallssaker er åpnet på for tynt grunnlag. Vi ser også vilkårlige eksempler på at politiet åpner straffesak og foretar avhør i stedet for forvaltningsintervju – lenge før utlendingssaken er avgjort og det er slått fast at personen har brutt utlendingsloven.

Dagsavisen mener: Nestenulykken i Malmø

Sagt på enkelt norsk; blant disse tusen sakene, er det mange der man rett og slett ikke har grunnlag for å si – eller ikke kan bevise – at vedkommende har oppgitt feil informasjon til norske myndigheter. Dette kommer ikke tilstrekkelig fram i den publiserte artikkelen. Henvisningen til «juks» i tittel og ingress fremstår derfor direkte villedende.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt