Den innflytelsesrike rapporten og boken «Traffic in Towns», med undertittelen «A study of the long term problems of traffic in urban areas», omhandler byer og transportplanlegging. Rapporten ble publisert 25. november 1963, og var et stort arbeid av et utvalg ledet av arkitekten, sivilingeniøren og planleggeren Colin Buchanan.
Rapporten advarte mot potensiell ødeleggelse forårsaket av biltrafikk, og listet opp en rekke tiltak for å ta seg av utfordringene som i så måte ville komme.
Så er vi her, over 60 år senere, og nå bør vel mange skamme seg over hva slags bilsamfunn politikere og etatsledere har ført oss inn i: Kø, kork og kaos og et helvete på jord for en del mennesker som døgnet rundt må leve tett på stor biltrafikk.
Politikere og etatsledere lar det bare skje. De førstnevnte er enten livredde for å ta upopulære valg, eller så har de ikke forstått hvilke ødeleggelser stor biltrafikk gjør for byer og for verden. Etatsledere kjemper for sine interesser hver for seg, og alltid er det bilistenes talspersoner som kommer best ut.
Det er da tilsynelatende bare to hovedmåter å fjerne bilkøer på. Enten å bygge flere og større veier, eller å sette inn regulerende virkemidler i form av for eksempel økonomiske eller fysiske hindringer.
Mange bør skamme seg over hva slags bilsamfunn politikere og etatsledere har ført oss inn i.
Men allerede i rapporten «Traffic in Towns» ble det slått fast, slik en rekke forskningsrapporter har bekreftet senere, at det langt fra i alle tilfeller monner nok på lang sikt å motorveibygge seg ut av biltrafikkens problemer. Nye motorveier i byene fylles gradvis opp med ny trafikk.
På den annen side ligger restriksjoner og reguleringer.
Les også: Ikke pris oss ut av Oslo
Man behøver ikke å være samfunnsøkonom for å forstå at om man øker bomavgiftene kraftig, så vil en lang rekke bilister måtte kaste inn håndkleet og bli tvunget over fra bil til buss eller tog. Det blir rett og slett for dyrt å kjøre bil. Veikapasiteten kan da benyttes av folk med tykkere lommebøker.
Å bruke fysiske restriksjoner eller reguleringer i deler av døgnet, som trafikklogistikk handler om, gir et mer forutsigbart opplegg. Det likebehandler bilister i samme trafikantgruppe og det letter dessuten betydelig på driftsøkonomien for service-, industri- og handelstransport, som daglig stamper i lange bilkøer.