Elbussene er her for å bli

Denne vinteren har vært en rekordkald og uhorvelig snørik vinter i hovedstaden. Det førte til store utfordringer med bussene i sprengkulde og snø.

Fremskrittspartiet var raskt ute med å slå politisk mynt ved å kreve at Oslos elbusser skulle tilbake til diesel. De glemte i farta at dieselbussene sto like fast i Drammen. Som markedssjef i Brakar sa da: «Kulda skaper alltid problemer, uavhengig av om det er diesel eller elektrisk». I Drammen var det faktisk elbussene som reddet dagen.

Også i 2015 sto enormt mange dieselbusser i hovedstaden på grunn av kulda. Den eneste fordelen var at færre dieselbusser forpestet luften, i en by som på det tidspunktet var dømt for ulovlig farlig luftforurensning.

MDG har nektet å sitte helt passivt og ikke gjøre noe med bylufta og klimakrisa vi står i. Da MDG satt i byråd fulgte vi Ruters anbefalinger om innfasing av utslippsfrie busser, som har vært gradvis siden 2018, nettopp for å høste nødvendige erfaringer. Derfor er jeg overrasket over situasjonen nå i vinter.

Vi skal være glade for at utfordringene i vinter ikke har skremt kollektivselskapene. Ifølge Kommunal Rapports undersøkelse svarer 12 av 13 selskaper som har erfaring med elbusser at de har mer positive enn negative erfaringer. De aller fleste sier de gjerne stiller krav om nullutslipp også neste gang de skal kjøpe busser.

Her i Oslo har et bredt politisk flertall stilt seg bak satsingen på elbusser. Målet nå må være å få svar på hvordan vi kan unngå at utfordringene vi har sett i vinter skjer igjen. I Innlandet hadde de null problemer med elbussene sine, selv om det var enda kaldere der omtrent på samme tid. Derfor er jeg glad for at det er satt i gang en ekstern evaluering.

Et bredt politisk flertall har stilt seg bak satsingen på elbusser. Målet nå må være å få svar på hvordan vi kan unngå at utfordringene vi har sett i vinter skjer igjen.

Ifølge Ruter har ikke utfordringene handlet om teknologivalg eller drivlinje, men om busstype og føre. Ruter mener at de ikke har fått det de har bestilt, og har truet bussleverandør Unibuss med millionbøter. Unibuss-sjefen har også gått av.

Jo Moen Bredeveien: Kjerkol er tatt for fusk, kan hun «ta en Erna»?

Jeg reagerer likevel på at den tidligere Unibuss-sjefen belønnes med millionbonus etter busskoaset. I tillegg til å beholde en lønn på 2,5 millioner ut året, får altså bussjefen en ekstra kompensasjon på 1,25 millioner. Sånn bør man ikke holde på med fellesskapets penger.

Jeg tviler på at bussjåfører hadde fått samme gullkantede avtale dersom de måtte gå av etter en skandale, for å si det slik. Miljøbyråd Marit Vea (V) må nå ta tak i disse bonusordningene, som trolig strider med Oslos eierskapsmelding.

Det borgerlige byrådet burde også ha gjort mye mer for å hjelpe passasjerene under busskoaset. Fremfor å kutte kollektivprisene, har de økt dem. Ruter har også fått kraftig kritikk fra Forbrukerrådet for å ha for dårlige refusjonsordninger, noe jeg har utfordret byrådet til å gjøre noe med.

Det viktigste er at byrådet må gjøre hva de kan for å unngå at Unibuss går konkurs. Da kan så mye som 60 prosent av Oslos busser rammes.

Men viktigst; byrådet må gjøre hva de kan for å unngå at Unibuss går konkurs. Da kan så mye som 60 prosent av Oslos busser rammes. 1.300 ansatte står i fare for å miste jobben i en situasjon hvor det er mangel på bussjåfører og hundretusenvis av reisende kan miste kollektivtilbudet sitt – selve ryggraden i Oslos transportsystem. Det er ingen tjent med.

Les også: Ønsker Oslo stor biltrafikk?

Derfor er det urovekkende at miljøbyråden har inntatt en så passiv holdning i saken, som kan ramme samfunnskritisk infrastruktur. Men det er bra at Ruter vil lette på gebyrene.

Uansett, elbussene har kommet for å bli. Tross sprengkulda i vinter, har en normalt slapp regjering nylig skjerpet kravene om at busser i Norge skal være elektriske.

Les også: Den store naturbløffen

Og i år blir Oslo første hovedstad i verden med et tilnærmet helelektrisk kollektivtilbud. Vi er stolte av å ha så mange dyktige og modige folk som jobber for kommunen og i kollektivtilbudet for å finne muligheter og løsninger. Er det noe Norge og verden trenger mer av i møtet med klima- og naturkrisa, så er det mot til å gjøre store endringer.

Les også: Tonje Brennas zombie-ideer

Vi som politikere må legge til rette for en modighetskultur der byråkrater, eksperter og hele samfunnet tør å tenke nytt og annerledes. Om Frp tror at det går an å løse klima- og naturkrisa uten å gjøre en eneste feil, har de ikke forstått hva slags store endringer vi må gjennom som samfunn.

For alle fortjener grønne, moderne mobilitetsløsninger, mindre trafikk, ren luft og mindre støy – og at vi gjør det vi kan, der vi er, for å løse miljøkrisene vi står i.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen