Derfor fortsetter krigen

Hvorfor fortsetter krigen i Ukraina? Hvordan vil krigen kunne stanses? For å skjønne det må vi se til hvordan de politiske lederne tenker i Kyiv, Moskva, Washington og London. Vi må skjønne hvilken betydning krigen har for disse politiske lederne.

Allerede fra første dag sa Vladimir Putin at Russland var blitt stilt foran en trussel «mot statens eksistens». Han så på krigen som «eksistensiell». Og Putins oppfattelse er ikke forskjellig fra andre i den russiske eliten. Ukraina er kun 50 mil fra Moskva. Vestlige styrker i Ukraina ville gjøre ethvert forsvar av Russland umulig. Og ledende amerikanere har sagt at de ønsket å beseire Russland.

For Moskva betyr det at man må nekte Vesten militær aksess til Ukraina for å overleve. Samtidig har Russland en mye større industriell base enn Ukraina. Man produserer flere ganger mer artillerigranater enn de vestlige landene til sammen. Det er avgjørende i en langvarig krig.

Russland har mer enn 140 millioner innbyggere, mens Ukraina kun har 40 og en stor del av dem har flyktet. Særlig menn fra Øst-Ukraina, 4,5 millioner, holder seg borte og vil ikke delta i krigen (se Arestovytsj nedenfor). Det betyr at Ukrainas soldater vil ta slutt.

Dagsavisen siterte nylig den polske generalen Rajmund Andrzejczak, tidligere sjef for polske generalstaben, som sier at «Ukraina taper denne krigen». Det var egentlig klart fra krigens første dag. Et land som Ukraina kan ikke vinne over et mye større Russland – hvis Russland oppfatter krigen som «eksistensiell».

For dem som visste noe om russisk tenkning var det klart fra første dag: Ukraina ville tape krigen. Spørsmålet var bare hvor mange hundre tusen ukrainske soldater som ville bli drept.

Russland produserer flere ganger mer artillerigranater enn de vestlige landene til sammen. Det er avgjørende i en langvarig krig.

Russland hadde allerede fra 1990-tallet ett hovedkrav: «Et nøytralt Ukraina». Fra 2008 har man sagt at et ukrainsk Nato-medlemskap ville føre til krig. USA ønsket Nato-medlemskap fra 2008 med støtte fra mange i Vest-Ukraina. Minskavtalen fra 2014–15 ga Russland en garanti for et nøytralt Ukraina, men Ukraina forlot Minskavtalen.

Amerikanere og briter begynte å bygge seg opp militært i Ukraina. Ifølge Russland var dette et brudd mot flere avtaler og Russland gikk inn med en militær styrke i februar 2022.

Samtidig sa president Putin at Russland respekterer alle de post-sovjetiske statenes suverenitet inklusive Ukrainas. Det fantes ingen planer om å okkupere ukrainsk territorium, sa han. Men Russland ville ikke akseptere en vestlig trussel fra ukrainsk territorium. Russland krevde et nøytralt Ukraina.

Ukrainas sjefforhandler i mars–april 2022 David Arakhamia sa at Russland hadde kun ett hovedkrav: «Et nøytralt Ukraina». «Alt annet var kosmetisk», sa han. President Zelenskijs militære rådgiver, Oleksij Arestovytsj, sa at forhandlingene «var en suksess». «Vi åpnet champagneflasken». Men Storbritannias statsminister Boris Johnson reiste til Kyiv og sa, ifølge Arakhamia: «Vi skulle ikke signere noe». «Let’s just fight».

I USA visste man at Ukraina aldri ville kunne vinne krigen og aldri vil kunne gjenerobre tapt land. For USA handler krigen ikke først og fremst om Ukraina.

Etter dette ga Russland opp håpet om en forhandlingsløsning og begynte å inkludere det russiskspråklige Ukraina i Russland for slik å sikre seg en buffer mot vestlig militærmakt. Russland krever fortsatt et nøytralt «rest-Ukraina» og jo lenger krigen fortsetter, desto mer territorium vil Russland ta.

Kjetil Staalesen: Hvor skal Forsvaret hente folk?

I USA visste man at Ukraina aldri ville kunne vinne krigen og aldri vil kunne gjenerobre tapt land. For USA handler krigen ikke først og fremst om Ukraina. USAs policy er å «kjempe til den siste ukraineren», sa president Bill Clintons statssekretær for forsvarsdepartementet, ambassadør Chas Freeman.

Det viktige for USA er å «svekke Russland», sa president Bidens forsvarsminister Lloyd Austin. General Harald Kujat, tidligere høyeste militære sjef i Tyskland og leder for Natos Militærkomité (2002–05), sa at USA benytter krigen i Ukraina for å «svekke Russland» før USA begynner sin krig mot Kina.

Problemet er at jo lenger krigen varer, desto mer territorium vil Russland ta og desto flere ukrainske soldater vil bli drept.

For USA handler krigen i dag ikke om Ukraina, men amerikanske og britiske medier hevdet fra første dag at Putin ønsket «å erobre Ukraina». Til tross for at han gikk inn med en altfor liten militær styrke og til tross for at også ukrainske ledere sa at Putin ville ha «nøytralitet» og ikke erobre landet, hevdet praktisk talt alle vestlige medier at Putin ønsket å erobre Ukraina.

Stian Bromark: Enda farligere å krysse Middelhavet

Problemet er at jo lenger krigen varer, desto mer territorium vil Russland ta og desto flere ukrainske soldater vil bli drept. Ukraina kunne ha hatt en suveren stat, som var nøytral, hvis Ukraina hadde akseptert Minskavtalen fra 2014–15 eller hvis man hadde akseptert den egne overenskomsten med Russland i mars–april 2022.

Les også: Mener Nato-land spiller russisk rulett

Men i stedet fulgte man britenes råd om ikke å forhandle med «krokodillen Putin», for å sitere Johnson. Dette er tragisk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen