Trygve Slagsvold Vedum skriver at regjeringen har reddet landet fra en finanskrise som den vi opplevde på 90-tallet (Dagsavisen 23. mars).
Det er mange problemer med det narrativet.
I årstalen 1989 viste tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland til uttrykket «bad banking, bad policy and bad luck» som årsaker til bankkrisen.
Det er ikke Vedum som har ryddet opp i bankvesenet siden, men forgjengerne som har iverksatt EU-regler. Heldigvis. Når vi en sjelden gang lager nasjonale retningslinjer, ender vi med tunneler som lekker og broer som faller ned.
«Bad policy» viser til at kombinasjonen av lavrentepolitikk og høye rentefradrag var uegnet for frislepp av finansmarkedet. Arbeiderpartiet og Høyre sto sterkt på hvert sitt av de to etablerte ordningene og mellompartiene støttet begge, samtidig som det var bred enighet om deregulering.
Den politiske dynamikken under «Gro og Kåre» førte til at bankene ble invitert til å sko seg på å ta risiko hinsides det de kunne bære.
Den politiske dynamikken under «Gro og Kåre» førte til at bankene ble invitert til å sko seg på å ta risiko hinsides det de kunne bære. Skånland viser til at Smith I-kommisjonen (1998) «finner det klart at denne delen av den offentlige politikk har bidratt til å legge grunnlaget for den senere bankkrisen» (Norges Banks skriftserie nr 36 side 78).
Dagsavisen mener: Vedum gir regjeringens kritikere vann på mølla
Regjeringen Brundtland sto for en forbilledlig håndtering av en krise som Gro var med å legge grunnlaget for. Dagens regjering har ikke møtt noe som ligner forspillet til bankkollapsen, men har møtt diverse utfordringer med sutring om krise, uten evne til å snu dem til verktøy for konstruktiv endring.
Les også: Hvor mye er ei høne verdt?
Kriser går over. Inflasjonen er på vei ned og renten med den, etter som virkningene av koronatiltak slipper taket. Global vareflyt fungerer igjen og helikopterpengene er brukt opp til å betjene lån. I tillegg er Kina tilbake som stor eksportør av deflatoriske impulser.
Flaks! Det skal regjeringen ha for.
