Det er mye fokus på befolkningsutviklinga i nord, og mange har forskjellige meninger om hva som må til for å snu situasjonen. Jeg mener at vi som lokale og regionale politikere må tenke litt mer strategisk når vi ser framover:
- Vi trenger ikke flere beskrivelser av situasjonen – vi kjenner den godt.
- Vi må samarbeide mer regionalt for å bli enige om de viktigste tiltakene.
- Vi må utvikle en felles liste med tiltak som står seg i møtet med regjering og storting.
- Vi må våge å prioritere mellom gode formål.
- Vi må hele tiden snakke varmt om det gode liv i nord.
Jeg registrerer at det stadig settes i gang nye utredninger som skal «gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag». Jeg mener vi vet mer enn nok nå. Noen eksempler: I 2020 fikk vi utredningen «Det handler om Norge» – Viktor Normann-rapporten om demografiutfordringer i distriktene, der også tiltakssonen var med. I slutten av 2021 la Menon fram rapporten «Varanger = Utvikling» på vegne av fem kommuner i Nord-Varanger.
Så kom Vista Analyses vurdering av virkemidlene i tiltakssonen. Deretter Totalberedskapskommisjonens rapport i fjor sommer om beredskapen i landet vårt samt rapporten fra Forsvarskommisjonen. Samtidig hadde Troms og Finnmark fylkeskommune et eget innspillspanel om tiltakssonen som kom opp med over 100 forslag til tiltak.
Finnmark fylkeskommune har sammen med KDD også satt i gang det såkalte SNØ-prosjektet som skal utvikle og samordne tiltak spesielt for Øst-Finnmark som følge av tapt næringsgrunnlag etter krigen i Ukraina og medfølgende sanksjoner mot Russland.
Tiltakssonen har vært et verktøy i den særskilte politikken for Finnmark og Nord-Troms siden 1990. Et tiltak som gjennomgående har bidratt til å virke stabiliserende på bosettingen er nedskriving av studielån, samtidig som det har gjort det lettere å rekruttere folk med høyere utdanning.
I årene etter 2007 opplevde tiltakssonen befolkningsøkning. Tilflyttingen fra EU økte på grunn av en valutakurs som betød gode inntekter her i landet omregnet i euro. Og – det var stor arbeidsløshet i EU. Men slik er det ikke lenger. Svensker, dansker og folk fra de baltiske landene og Polen har i stor grad reist hjem.
I Norge har vi en lang tradisjon for å søke konsensus når situasjonen virkelig krever det. Det er der vi er nå. Skal vi hevde vår rett må vi befolke regionen.
Rapporten «Varanger = Utvikling» var tydelig på behovet for å forsterke de personrettede virkemidlene og Øst-Finnmarkrådet tok grep for å følge det opp. Rådet jobbet strategisk med å prioritere fire områder; gratis barnehage og SFO, større nedskriving av studielån, og økt barnetrygd. Vi fikk gjennomslag for gratis barnehage og styrking av ordningen med nedskriving av studielån i statsbudsjettet i 2023.
Trine Østereng: Vil vi få fleire fiskarar framover?
Innholdet i tiltakssonen har ikke vært godt nok kjent i resten av landet. Og etter gjennomslaget for nye tiltak tok Øst-Finnmarkrådet (ØFR) initiativ til en kampanje for å gjøre ordningene mer kjent. Med økonomisk støtte fra fylkeskommunen settes kampanjen KOM i gang etter påske.
Troms og Finnmark fylkeskommune hadde i 2023 prosjektet «Innspillspanel for tiltakssonen» hvor åtte fokusområder ble prioritert. Gjennom dette arbeidet ble det også fremhevet at navnet «tiltakssonen» bør endres slik at det framstår mer positivt.
Den geopolitiske situasjonen gjør at vi må tenke stort og strategisk. I Norge har vi en lang tradisjon for å søke konsensus når situasjonen virkelig krever det. Det er der vi er nå. Skal vi hevde vår rett må vi befolke regionen.
Virkemidlene må innrettes slik at de både er et insentiv for å flytte til Finnmark og Nord-Troms og gjøre terskelen høyere for å flytte ut. Da er redusert finnmarksskatt ett av flere virkemiddel, men jeg tror at for unge familier i dag vil reduserte flypriser være et vel så effektivt virkemiddel. Øst-Finnmarkrådet har allerede diskutert muligheten for å bruke en modell fra Spania der fastboende på Gran Canaria får mye billigere priser på reiser til Madrid enn andre.
Spørsmålet er om vi tør å prioritere noe foran noe annet. Vi vet hvor vi står og vi har kunnskapen vi trenger, det som gjenstår er å finne gode veier fremover.
I en konsensusbasert liste må vi tenke mer enn virkemidlene i tiltakssonen. Vi må også ha et tydelig søkelys på samfunns- og næringsutvikling. I forbindelse med den spesielle situasjonen i Øst-Finnmark har regionrådet spilt inn en rekke forslag de to siste årene. Her er eksempler fra vårt møte med statsministeren i Kirkenes i februar:
- Virkemiddelapparatet bør kunne tilby særskilte betingelser for bedrifter i form av tilskudd og høyrisikolån ved framleggelse av forslag på omstilling.
- Bedriftene som er direkte rammet av sanksjonene bør kunne tilbys omstillingspakker i form av lønnskompensasjon lik den som ble iverksatt i løpet av kort tid under koronapandemien. Dette for at de kan få beholde sine folk i en periode til omstillingsarbeidet er kommet i gang.
- I stedet for å avslutte det såkalte «Nord-Vest Russlandsfondet» og dermed bygge ned et eksisterende fondsforvaltningsmiljø i Øst-Finnmark bør fondet heller tilføres mer kapital og bidra til næringsutvikling.
- På samme måte som da Snøhvit på Melkøya ble etablert, bør staten gi skattemessige rammebetingelser til hydrogen/ammoniakk-prosjektet i Berlevåg slik at det kan startes opp som et off-grid prosjekt inntil 420 kV-linja er kommet til Øst-Finnmark.
- Flytting/etablering av statlige arbeidsplasser til vår region er noe vi har gode erfaringer med og som vi vet virker på befolkningsutviklingen – der vi særskilt har nevnt det nye båtregistret til Kirkenes.
- Øst-Finnmarkrådet er glad for at miljøovervåkingsprosjektet COAT som UiT har på Varangerhalvøya er kommet inn på statsbudsjettet. Det må følges opp med etablering av et permanent arktisk kunnskapssenter for klimaendringer i Vadsø.
- I forbindelse med den storstilte satsinga på Forsvaret har vi vist til fylkeskommunens arbeid med innkjøpsordninger og bedt om at innkjøpsavdeling for Forsvaret kan legges til Øst-Finnmark.
- Tempo i utbygging av kraftlinjer.
- Prioritere gryteferdige infrastrukturprosjekter for veg og havn.
Les også: Derfor ble påskeegg en tradisjon
Spørsmålet nå er om vi kan sette oss ned å bli enige om noen av tiltakene. Spørsmålet er også om vi tør å prioritere noe foran noe annet. Vi vet hvor vi står og vi har kunnskapen vi trenger, det som gjenstår er å finne gode veier fremover. Vi må regionalt definere hva som er de riktige tiltakene.
