Hvorfor blir Norge stadig fattigere?

Vi begriper ikke hvorfor den norske kronen blir stadig mindre verdt. Hvis det er slik at Norge er «verdens rikeste land», som vi ofte får høre, er det merkelig at verdien av kronen blir stadig mindre.

Sammenlignet med for tolv år siden kan man nå kjøpe en norsk krone for omtrent halvparten i amerikanske dollar og to tredjedeler i euro. For en utlending som ønsker å kjøpe opp Norge, betyr dette at verdien av Norge – i dollar – er blitt halvert i løpet av 12 år.

Og for oss nordmenn er verdien av lønnen vår blitt halvert når vi måler den i dollar. Hvordan skjer dette? Og kanskje enda viktigere – hvorfor skjer dette?

Vi tror ikke dette skjer uten at det er en villet politikk fra regjeringen og Norges Bank. Når verdien av den norske kronen er blitt halvert mot de store valutaene, kan vi forstå at det skjer dersom pengemengden av norske kroner øker – altså at Norges Bank «trykker penger». Har Norges Bank gjort det?

Vi får høre at regjeringens instruksjon til Norges Bank er å begrense inflasjonen til to prosent, samt å ta hensyn til sysselsetting og økonomien for øvrig. Men er det hele sannheten? Har Norges Bank «trykket penger»?

Hvis det er årsaken til verdifallet på kronen, er det jo oppskriften på inflasjon. Da er det ikke så rart at det plutselig ble vanskelig å ha kontroll på inflasjonen og helt nødvendig å straffe befolkningen med økte renter på lån. Ikke nok med halvert verdi på det som er belånt – i dollar vel å merke – man må også betale mer for pengene som er lånt.

Har Norges Bank «trykket penger»? Hvis det er årsaken til verdifallet på kronen, er det jo oppskriften på inflasjon.

Da finansminister Vedum la frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, var ett av budskapene – og det vi husker – at det måtte lønne seg å stå opp om morgenen. Vi vil anta at uttalelsen er et uttrykk for Vedums frustrasjon etter å ha vært gjennom Finansdepartementets voksenopplæringsprogram, og der oppdaget at det var vanskeligere å sy sammen statsbudsjettet enn han hadde trodd.

Veksten i kostnader, som han ikke kan velge bort, er større enn økningen i inntekter. Og gapet må løses med overføring fra Oljefondet.

Handlingsregelen tilsier at det maksimalt kan brukes tre prosent av fondet. For å holde seg innenfor tre prosent må da Oljefondet blåses opp. Verdien av Oljefondet har i dollar økt med 130 prosent fra 2012, men i kroner har det økt hele 340 prosent. Hvis kronen hadde hatt samme verdi som i 2012, hadde Norge brukt fem prosent av fondet de siste årene.

Utviklingen startet ikke under regjeringen Støre. For å innfri sine løfter om skattelette måtte nok den forrige regjeringen ty til inflasjonsknepet. Litt spissformulert: For at noen skulle få skattelette måtte alle bli fattigere.

Kjell Werner: Spillet om lommeboka

En tilleggskonsekvens av kronens verdifall er at norske lønninger er mer konkurransedyktige i forhold til lønnskostnader i andre land. Det gjør at norske eksportbedrifter får økt lønnsomhet og økte inntekter.

Trine Østereng: Fart, formue og forskjellar

Det gir også staten økte skatteinntekter. Men realiteten er da at kronens verdireduksjon har medført en omfordeling: Økt overskudd i bedriftene på bekostning av redusert verdi av arbeidsinntekten.

Hvis denne lille analysen av norsk økonomi er riktig, er det på tide at våre politikere informerer oss om rikets elendighet og forklarer oss hvorfor alle må bli fattigere for at staten skal få endene til å møtes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen