Ta ansvar for norske våpen

Krigen i Gaza har kastet lys over alvorlige svakheter og smutthull i reglene for våpeneksport. Nå har vi en unik mulighet til å styrke og reparere regelverket.

«Når det gjelder våpeneksport til Israel, har vi allerede et svært strengt regelverk. Det innebærer at det ikke er tillatt å selge verken våpen, ammunisjon eller flerbruksvarer til militær bruk fra Norge til Israel,» skrev statsminister Jonas Gahr Støre i VG i februar.

Det er veldig bra at norske myndigheter forbyr direkte eksport av våpen fra Norge til Israel. Sannheten er dessverre at vi likevel ikke vet sikkert om norske våpen er med på å utføre krigsforbrytelser.

Det er to åpenbare svakheter i norsk våpeneksport: Vi vet ikke hva våre allierte gjør med våpnene de kjøper av oss. Og vi har ingen kontroll over hvem norske, statseide selskaper selger våpen til fra sine anlegg i utlandet.

Flere medier har skrevet om at vi ikke har kontroll på norske våpen som videreselges fra våre allierte og NATO-land. Ifølge VG er Chemring Nobel på Hurum et av selskapene som produserer rakettdrivstoff til de såkalte Hellfire-missilene som det israelske forsvaret nå bruker i stor skala mot mål i Gaza.

Årsaken er at Norge ikke ber om sluttbrukererklæring med reeksportklausul. En slik klausul skal sørge for at det norske produktet ikke blir brukt på en uventet måte, eller gitt videre uten tillatelse fra norske myndigheter.

Argumentet mot en sluttbrukererklæring har vært at man ikke vil forstyrre et tillitsbasert system, og at man stoler på at våre allierte handler klokt.

I Arbeiderpartiets partiprogram vil de «arbeide med mål om å innføre sluttbrukererklæring fra alle land ved eksport av forsvarsmateriell og for at dette blir en norm internt i NATO».

Dette ble skrotet i Hurdalsplattformen og det har vært liten vilje hos våre to siste regjeringer til å endre nåværende eksportregler. Argumentet mot en sluttbrukererklæring med reeksportklausul fra alle land har vært at man ikke vil forstyrre et tillitsbasert system, og at man stoler på at våre allierte handler klokt.

Den antagelsen er nå blitt kraftig utfordret av krigen i Gaza. Norge og USA har åpenbare politiske forskjeller og interesser: Der Norge har et uttalt forbud mot eksport til Israel, er USA en nær alliert av landet, og sender store våpenleveranser. Selv midt i en brutal krig der det ifølge Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag kan pågå et folkemord.

Ifølge både Genèvekonvensjonene og Folkemordkonvensjonen skal norske myndigheter hindre at vi utfører handlinger som kan medvirke til krigsforbrytelser og folkemord. Det er derfor bra at utenriksminister Espen Barth Eide har lovet at det skal gjennomgås om Norge samhandler med israelske myndigheter på en måte som gjør at vi bidrar til krigshandlingene i Gaza.

Den relativt nye åpenhetsloven nevner ikke selskapers ansvar for å sikre at det de produserer ikke bidrar til brudd på humanitærretten. Slik har politikerne færre verktøy for å holde norske selskaper ansvarlige.

Dette kan også omfatte eksport av forsvarsmateriell som går via tredjeland som USA, og videre til Israel. Norge har derfor også et selvstendig ansvar for å vurdere salg av våpen og våpenkomponenter til land som videreselger dette til Israel – selv om de er våre allierte. Det kan vi blant annet sikre ved å innføre sluttbrukererklæring med reeksportklausul.

Eides lovede gjennomgang haster.

Et annet «smutthull» i norsk våpeneksport som er blitt enda viktigere å tette i lys av krigen i Gaza, handler om direkte eksport fra norske datterselskaper i utlandet. I Klassekampen har vi kunnet lese at datterselskapet til statseide Nammo har fabrikker i USA som ikke er dekket av det norske eksportforbudet.

Det betyr at de kan selge våpen og våpendeler direkte fra sitt produksjonsanlegg til Israel, uten at det bryter med regelverket i Norge. Det er blitt forsikret fra myndighetenes side at en slik eksport ikke har funnet sted etter at krigen brøt ut 7. oktober i fjor. Men vi har ingen garanti for at det ikke vil skje.

Den relativt nye åpenhetsloven, som skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, unngår å nevne selskapers ansvar for å sikre at det de produserer ikke bidrar til brudd på humanitærretten. Slik har politikerne færre verktøy for å holde norske selskaper ansvarlige for sine aktiviteter i utlandet.

Det er på høy tid at de politiske partiene tar ledelsen i å forme en mer ansvarlig og transparent norsk våpeneksportpolitikk.

Vi oppfordrer derfor norske myndigheter til å gjøre endringer i åpenhetsloven. Endringer som vil pålegge norske selskaper å utføre grundige aktsomhetsvurderinger av sine forretningsforbindelser og kunder. Det vil bidra til å sikre at norske våpen ikke havner i hendene på aktører som bruker dem til ulovlige krigshandlinger eller menneskerettighetsbrudd.

Redd Barna vil understreke at det haster å få kartlagt om våpen eller komponenter som produseres av norske selskaper havner i Gaza, eller om Oljefondet investerer i selskaper som produserer militært materiell som brukes der.

Les også: Rett til å eksistere, ikke til å massakrere

Det er også på høy tid for politiske partier å ta ledelsen i å forme en mer ansvarlig og transparent norsk våpeneksportpolitikk.

Til alle partimedlemmer, fylkeslag og landstyremedlemmer som i månedene fremover skal jobbe frem ny politikk: La ikke denne muligheten gå til spille.

Lars West Johnsen: Bare døden kan skille Vladimir Putin og Russland

Vis at Norge tar lederskap i å fremme fred, sikkerhet og menneskerettigheter, og går foran med en mer ansvarlig våpeneksportpolitikk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen