Dagsavisen skriver den 28. februar at ifølge NTNUs samfunnsforskning øker alle former for mobbing i skolen. Dette til tross for at vi har mobbeombud så vel i fylkene som i Oslo. Barneombudet er bekymret, og Venstres Abid Raja ber om at regjeringen setter ned et mobbeutvalg.
Spørsmålet bør stilles: Blir det mer eller mindre mobbing av det sterke søkelyset på mobbing og dem som mobber?
Som mor og bestemor er det min erfaring at barn søker oppmerksomhet. De vil ha reaksjoner på det de gjør. Dessverre kan det i en travel hverdag ofte være lettere å reagere negativt på dårlig oppførsel enn å gi ros og positiv oppmerksomhet på god oppførsel. Dette kan lære barna at de får respons når de er slemme, men ikke når de er snille og flinke.
Jeg har lyst til å trekke en liten sammenligning med hundeoppdragelse. Gjennom et langt liv har jeg hatt flere hunder. I gamle dager skulle hunder oppdras med straff når de ikke var lydige. I dagens hundeoppdragelse er idealet positiv forsterkning.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/7JNXHTB6WVH55GGGWI2C42CQOQ.jpg)
Når valpen gjør noe galt, skal det ignoreres. Ros og belønning skal gis for ønsket adferd. Hunder må lære hva nei betyr, men ikke straffes. Slik får man lydige og harmoniske hunder.
Dette praktiserte jeg på min forrige hund som jeg fikk i 2010. Nå har jeg fått en ny liten valp, og også han responderer veldig positivt på lek, ros og belønning. Det gjør ham uredd og glad og vennlig mot alle han møter.
Mitt ønske er at også barneoppdragelsen kan ha søkelys på belønning, ikke på skjenn og straff.
Mitt ønske er at også barneoppdragelsen kan ha søkelyset på belønning, ikke på skjenn og straff. At det kan jobbes med trivselsprogrammer i skole og barnehage. At barna blir sett og får ros når de er flinke og snille. At man først trøster den som blir mobbet.
Så kan man spørre dem som mobber om de sliter med noe som er vanskelig. At man sier at de kan få hjelp til å be om unnskyldning. At man spør dem om hjelp til noe i klasserommet, og roser dem når de gjør noe bra.
Vi kan jo starte med å omdøpe mobbeombudene til trivselsombud. Da kan de utarbeide programmer for hvordan man skaper trivsel i familiene, barnehagene, skolene, arbeidslivet og vårt stadig mer mangfoldige samfunn.