Jeg har hatt en opplevelse som har fått meg til å stille noen spørsmål, både som privatperson og kriminolog. Saken føyer seg inn i en pågående debatt om privatpersoners rettsløshet.
Jeg skulle ta buss fra Nationaltheatret til Skøyen en førjulskveld. Mange skulle på, jeg fant frem telefonen og fikk i all hast kjøpt billett i trengselen. Ruter krever at man kjøper billett på forhånd, og jeg tar ingen sjanser. Uten lesebriller på er det vanskelig å se detaljene i appen, og billettkjøpet gikk fort, men denne prosedyren er ganske grei. Man trykker på kjøp billett, bekrefter og så er det gjort.
Jeg sto i midtgangen i den stappfulle bussen da kontrolløren kom. Jeg tenkte at Ruter benyttet anledningen til å ta snikere når det var mange reisende i førjulsstemning, men det angikk jo ikke meg. Tillitsfullt strakte jeg frem telefonen med billetten. Kontrolløren sjekket den. «Feil sone, det blir gebyr!», sa hun kontant.
Jeg ble sjokkert. «Men, jeg har jo kjøpt billett!», sa jeg. Hun hørte ikke på meg. Jeg sto på noen holdeplasser til. «Her er gebyret ditt», sa hun da jeg gikk av. Det var på 1.470 kroner. Hun tilbød meg ikke å gjøre opp på stedet og få redusert gebyret til 1.200 kroner, slik regelen er.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/KUCQ2CGJHVD7FBMSJBNFMEBC4Q.jpg)
Siden fikk jeg høre at mange andre også har kjøpt feil sone og blitt stoppet i kontroll, men de har kun fått en vennlig veiledning fra kontrolløren. Om det blir gebyr er det åpenbart opp til kontrollørens humør, så jeg klagde på gebyret til Ruter. De fastholdt det.
Jeg klaget til Transportklagenemnda, som ga Ruter medhold i at det er passasjerens ansvar å ha gyldig billett. Jeg ba om videre behandling i sekretariatet, og de redegjorde i sitt svar for at utfallet i kontroller er opp til kontrollørens skjønn. Men de støttet i sitt vedtak Ruters ileggelse av gebyret.
Lars West Johnsen: Erna Solbergs hender er fortsatt skitne
Min klage på at jeg ikke ble tilbudt å gjøre opp på stedet, svarte Ruter aldri på. Heller ikke sekretariatet i Transportklagenemnda eller siste instans; nemndas leder. Jeg etterlyste svar på dette klagepunktet, men det ble aldri besvart.
Ironisk nok hadde jeg kjøpt billett i feil sone i flere måneder, og blitt kontrollert flere ganger uten at det var kommentert fra kontrollørenes side.
Gebyret føltes som et ran. Alvorlighetsgraden ved mitt feilaktige billettkjøp står ikke i forhold til straffen jeg ble ilagt. Jeg erkjenner at jeg utviste en viss uaktsomhet, idet jeg ikke var klar over sonen. Den sonen man sist kjøpte billett i kommer opp automatisk. Ironisk nok hadde jeg kjøpt billett i feil sone i flere måneder, og blitt kontrollert flere ganger uten at det var kommentert fra kontrollørenes side.
Det er et stort misforhold mellom den vilkårlige straffen og min grad av uaktsomhet utvist ved feil billettkjøp. Handlingen var ikke grovt uaktsom, dette burde få betydning for straffen. Det burde være forskjell på den straffen man ilegges for å ha kjøpt feil billett i vanvare, og den straff man ilegges når man sniker bevisst.
Kan det være formildende at man faktisk har betalt Ruter mer enn de egentlig hadde krav på??
Hvorfor er det ingen gradering av straffen basert på regelbruddets grovhet? Man kan snike gang på gang uten at gebyret øker, men kjøper man i hastverk og i dårlig lys feil billett, anser Ruter det som like straffeverdig. Det at mange gjør den samme feilen, viser at appen fungerer som en felle. En felle som Ruter tjener godt på.
Kari Kristensen: De er verdifulle, rettsløse menn
Transportklagenemnda sa at jeg kunne ta saken til konfliktrådet eller Oslo tingrett hvis jeg var misfornøyd med avgjørelsen.
Jeg vil gjerne ha en rettslig vurdering, men det koster for mye. Gebyret for å behandle en sak i Forliksrådet er 1.400 kroner. Skulle jeg tape, vil jeg da i tillegg til billetten ha betalt nesten 3.000 kroner for den ubehagelige opplevelsen på Ruters overfylte buss.
Helst vil jeg ha saken vurdert av en domstol. En slik sak har en prinsipiell betydning som angår alle som utsettes for Ruters kontrollregime. Men hvis jeg tar saken til Oslo tingrett, koster det enda mer.
Inngangsgebyret for å ta en sivil sak til Oslo tingrett er 6.385 kroner. Blir saken avvist, nektet fremmet eller hevet, må jeg uansett ut med 2.554 kroner. Dette er en kostnad jeg ikke kan risikere, til tross for mitt store ønske om å få min «forbrytelse» rettslig belyst.
En slik sak burde belyses rettslig. Men på grunn av kostnadsnivået har få sivile mulighet til å få slike prinsipielle spørsmål rettslig belyst.
Jeg anerkjenner politiets, tollvesenets og skatteetatens rett til å ilegge privatpersoner bøter for overtredelser. Men Ruters illegitime bøtelegging av ærlige reisende gir ikke passasjerer en rettferdig vurdering.
Les også: Skal sønnen min jobbe til han er nesten 80?
Hva er Ruters ansvar i at folk kjøper feil billett på grunn av utformingen av appen? Finnes det formildende omstendigheter – for eksempel at det er vanskelig å lese i appen, i hastverk, i en folkemengde en mørk kveld? Kan det være formildende at man faktisk har betalt Ruter mer enn de egentlig hadde krav på, og dermed ikke har ment å snyte Ruter for inntektene?
De mange henvendelsene jeg har fått etter at jeg omtalte hendelsen, viser at Ruters kontroll- og strafferegime bryter med den alminnelige rettsfølelse.
En slik sak burde derfor belyses rettslig, for å få en vurdering av transportselskapers rett til vilkårlig å ilegge mennesker uforholdsmessige bøter. Men på grunn av kostnadsnivået har få sivile mulighet til å få slike prinsipielle spørsmål rettslig belyst.
Sigrid Bonde Tusvik: Djevelen står i alle kvinner
Synnøve Vereide Trampe: Den politiske dragkampen om gutta er i gang
Lars West Johnsen: DNB har gått fra konseptene