Maduro viser sitt sanne ansikt

Til tross for at Venezuelas regjering ble enig med opposisjonen om et veikart inn mot årets presidentvalg, så har president Nicolás Maduro trappet opp undertrykkingen. Nå må Norge sørge for at menneskerettighetene står sentralt i forhandlingene fremover.

Den 17. oktober i fjor skrev regjeringen og enhetsplattformen (koalisjon fra opposisjonen) under to avtaler på Barbados, hvorav én handlet om å fremme politiske rettigheter og valggarantier for alle.

Dette så ut som et viktig fremskritt, med tanke på at det skal avholdes presidentvalg i 2024. Denne prosessen med å forhandle om å finne politiske løsninger i Venezuela startet i 2021, og Norge har bistått i forhandlingene som tilrettelegger.

En knapp uke etter at avtalen ble inngått, valgte opposisjonen sin kandidat inn mot presidentvalget – María Corina Machado. Nettopp muligheten til å velge politisk kandidat ble understreket i Barbados-avtalen. USA, som i tillegg til å ønske en demokratisk utvikling ønsker en styrket økonomisk utvikling som kan bremse emigrasjonen fra landet, svarte med å lette på noen av sanksjonene de hadde innført mot Venezuela.

Nå ser det likevel ikke ut til at Machado får lov til å stille til valg, etter at høyesterett nylig bekreftet at de opprettholdt utestengelsen av opposisjonskandidaten.

Slutten av fjoråret hadde likevel skapt en forsiktig optimisme blant oss som ser verden med menneskerettslige briller – da over 20 personer, som var blitt vilkårlig arrestert, ble løslatt.

En av disse var Guillermo Zárraga, en fagforeningsmann som jobbet for det statlige oljeselskapet PDVSA i over 18 år. Zárraga ble, uten at det ble presentert noen bevis, anklaget for spionasje. Familien hevder dog at han ble arrestert etter at det dukket opp et bilde av ham og opposisjonspolitikeren Juan Guaidó.

Dokumenter fra kontraetterretning viser også at han var av interesse etter å ha deltatt i fagforeningsmøter uten å ha vært en del av selskapet, samt å ha deltatt på arrangementer med Juan Guaidó. Zárraga ble stilt for retten i en domstol med jurisdiksjon over terrorsaker og i fengsel fikk han alvorlige hjerteproblemer.

Situasjonen ble ekstremt alvorlig, men heldigvis ble han løslatt. Dessverre har optimistene, som så mange ganger før, blitt alvorlig skuffet over den videre utviklingen.

Siden 2014 skal over 15.700 personer ha blitt vilkårlig arrestert. Amnesty International har kunnet dokumentere et mønster av vilkårlige arrestasjoner.

Det er 10 år siden det brøt ut enorme protester i Venezuela som ble møtt med massiv undertrykkelse. Demonstrasjonene skjedde kort tid etter at Nicolás Maduro tok over som president etter Hugo Chávez, og var en reaksjon mot økonomisk vanstyre, inflasjon, samt fravær av statlige tjenester, tilgang på mat og trygghet fra kriminalitet. Den overdrevne og unødvendige bruken av vold fra myndighetenes side resulterte blant annet i 43 dødsfall og 878 skadde.

Les også: Støre tror ikke Norge får et normalisert forhold til Russland i hans levetid

Siden 2014 skal over 15.700 personer ha blitt vilkårlig arrestert. Amnesty International har kunnet dokumentere et mønster av vilkårlige arrestasjoner. Etterfulgt av, blant annet, korte perioder med tvungen forsvinning, bruk av tortur og ugrunnet strafferettslig forfølgelse – uten ivaretakelse av rettssikkerheten. Mange av sakene havner i terrordomstoler.

Den 9. februar i år ble menneskerettighetsforkjemperen Rocío San Miguel, som har jobbet med spørsmål knyttet til det venezuelanske militæret, arrestert sammen med medlemmer av familien. I en knapp uke visste ingen hvor hun var. Mønsteret med vilkårlige og politisk motiverte arrestasjoner fortsetter, til tross for Barbados-avtalen som ble landet i fjor høst, med norsk støtte.

Dette er en del av de systematiske angrepene mot befolkningen i Venezuela som kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.

Ikke nok med det: I kongressen debatteres et lovforslag som potensielt sett kan ende med nedleggelsen av alle ikke-statlige organisasjoner i Venezuela. Og nylig ble FNs høykommissær for menneskerettigheter sitt kontor stengt og de ansatte utvist – etter at kontoret hadde uttrykt sine bekymringer for situasjonen til Rocío San Miguel.

Mønsteret med vilkårlige og politisk motiverte arrestasjoner fortsetter, til tross for Barbados-avtalen som ble landet i fjor høst, med norsk støtte.

Chávez sin arvtaker har klart å bemanne alle demokratiets kontrollfunksjoner med sine allierte, og kan i realiteten styre nesten som han vil, så lenge han klarer å holde de rette menneskene fornøyd.

Les også: Hva om noe skjer med Trump eller Biden?

Donald Trump forsøkte en strategi med «maksimalt press», hvor sanksjoner var en sentral del av strategien. Den såkalte Lima-gruppen, bestående av flere land fra Latin-Amerika og Karibia, forsøkte å finne en fredelig løsning på den politiske krisen. Siden 2021 har Norge og andre land forsøkt en annen tilnærming.

Venezuela er det eneste landet i Latin-Amerika under etterforskning i Den internasjonale straffedomstolen, og den 1. mars skal domstolen fatte en beslutning om hvorvidt riksadvokaten kan fortsette sin etterforskning. For øyeblikket oppholdes den av en anke fra venezuelanske myndigheter.

Forhandlingene må medføre at de som er blitt vilkårlig arrestert blir løslatt betingelsesløst og umiddelbart.

I tillegg har FNs menneskerettighetsråd etablert en granskingskommisjon som har drevet utstrakt etterforskning av menneskerettighetsbrudd i landet. Den har konkludert med at det begås forbrytelser mot menneskeheten i Venezuela.

I Argentina er det også åpnet en etterforskning under universal jurisdiksjon. Med andre ord, så risikerer enkeltpersoner fra myndighetene å bli straffeforfulgt både i Haag og Argentina.

Les også: – Det er farlig å være kvinne nå

Skal vi oppnå endring i Venezuela er vi nødt til å opprettholde trykket, og unngå utmattelse og apati. Forhandlinger kan være veien ut av dette, men det er viktig at norske myndigheter setter menneskerettighetene sentralt i forhandlingene og støtter opp om internasjonal innsats for å ansvarliggjøre de som har begått menneskerettighetsbrudd.

Ikke minst må forhandlingene medføre at de som er blitt vilkårlig arrestert blir løslatt betingelsesløst og umiddelbart.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen