Skal vi ha krise hver gang?

De siste årene har vi opplevd en rekke ekstreme værhendelser. Klimaendringene er en ubestridelig driver bak denne forstyrrende trenden. Havene blir varmere, og varmere hav fører til mer kraftfulle stormer. Landjorden varmes opp, og resultatet er lengre og mer intense tørkeperioder og hetebølger.

Dette er ikke bare statistikk; det er realiteter som berører menneskers liv, helse og sikkerhet. Vi så det med «Hans» i august, sprengkulde med påfølgende regn på Østlandet i januar, og nå sist har lavtrykkene bokstavelig stått i kø inn over kysten i hele landet.

Vi ser stadig oftere at klimaendringer påvirker mange flere enn før og dette gjelder ikke bare i byer og urbane områder, også mer rurale strøk opplever alvorlige konsekvenser. Dette er bare begynnelsen på klimaendringene som vi er blitt varslet om lenge.

Kostnadene er betydelige. Ekstremværet «Hans» var en av Norges dyreste værhendelser, med innrapporterte skader som kostet minst 1,6 milliarder kroner, ifølge Finans Norge.

Et tilbakeblikk på pandemien minner oss om hvor raskt og drastisk samfunnet kan endre seg. Nedstengninger var nødvendige, men de hadde også dyptgående effekter på hverdagslivet og økonomien. Det ble normalen å akseptere stadig strengere inngrep i folks frihet, gjerne uten debatt.

Ennå vet vi ikke de langsiktige konsekvensene for barn og unge som følge av nedstengte skoler, barnehager og samfunn. På tross av dette har kommuner og fylker fortsatt stengte skoler og offentlige tjenester som sitt viktigste tiltak i møte med klimaendringer og væromslag. Ifølge SSB er den økonomiske kostnaden (2020) for bare å stenge skoler og barnehager rundt 1,7 milliarder kroner per dag. Altså omtrent det samme som den innmeldte kostnaden for «Hans» – hver dag.

Det som i dag betegnes som ekstremvær, er ikke et nytt fenomen. Væromslag har vi alltid hatt nok av. Men frekvensen og intensiteten har økt.

Når vi skal møte klimaendringene, står vi derfor overfor flere viktige utfordringer: For det første må vi utvikle effektive forebyggingsstrategier for å redusere konsekvensene av våtere og villere vær. Vi må prioritere klimatilpasning, og velge de prosjektene og tiltakene som gir størst skadereduserende effekt. Videre må vi balansere behovet for sikkerhet med behovet for forebygging slik at vi kan opprettholde normalitet i samfunnslivet og respekt for farevarsler.

Les også: Spør folket om råd, Eriksen

Det som i dag betegnes som ekstremvær, er ikke et nytt fenomen. Væromslag har vi alltid hatt nok av i våre områder. Samtidig har frekvensen og intensiteten av disse hendelsene økt. Dette er noe regjeringens og Energidepartementets varslede stortingsmelding om flom og skred denne våren bør omhandle.

Urbanisering fører til at flere mennesker bor tettere. Infrastrukturen vår er ikke alltid bygget for å tåle de ekstreme forholdene som nå blir mer vanlige. Det meste av de kommunale vann- og avløpsnettene er dimensjonert for helt andre tider og forhold. Det samme ser vi med veier og jernbane.

Behovet for forebygging og effektiv klimatilpasning er stort. Samtidig har forventningene til sikkerhet og beskyttelse økt. Dersom vi er mindre villige til å akseptere risiko, blir terskelen for å ta forholdsregler lavere. Konsekvensene av nedstengninger og tiltak innebærer imidlertid også en risiko i den andre enden.

Infrastrukturen vår er ikke alltid bygget for å tåle de ekstreme forholdene som nå blir mer vanlige.

Kollektivtrafikk, skoler og andre offentlige tjenester er ryggraden i samfunnet vårt. Når offentlige beslutningstakere velger å stenge disse ned i møte med ekstremvær, sender det et kraftig signal om alvoret i situasjonen.

Det er her de store utfordringene ligger. Vi må forebygge så godt vi kan, og balansere risikoen for skade fra ekstremvær med risikoen og kostnadene ved nedstengninger. Det er ingen enkel oppgave.

Vi trenger sterke og fleksible systemer som kan tilpasse seg raskt til endrede forhold. Vi trenger også å bygge samfunn som er i stand til å motstå endringene i klimaet, naturens prøvelser og fortsatt opprettholde funksjonalitet og struktur. Her må akademia, næringsliv og kunnskapsmiljøer jobbe enda tettere, så de sammen kan finne løsningene vi trenger, blant annet gjennom møteplasser som innovasjonsdistriktet Oslo Science City.

Vi kan ikke basere oss på krisehåndtering, dersom krise er den nye normalen. Da trenger vi nye normer, nye tanker og nye modeller for risikovurdering, analyser av data og innsikt i konsekvenser.

Vi er godt rustet for å diskutere hva vi gjør når vi havner i hardt vær. Utfordringen gjenstår imidlertid fortsatt; å gå fra ord til handling.

Investering i infrastruktur er avgjørende. Vannstyringssystemer, avløpshåndtering og hvilke byggematerialer som skal benyttes, er noen av de mange tiltakene som kan gjøre samfunnet vårt sterkere mot klimaendringenes påvirkninger. Men det er ikke nok bare å bygge sterkere; vi må også tenke smartere. Klimatilpasning krever at vi forstår og tar i bruk komplekse systemer – fra værvarsling og klimamodeller til evakueringsplaner og sosiale støttenettverk.

Les også: – Hver måned går store mengder glass til spille

Til slutt må vi også se på den menneskelige dimensjonen. Beredskap handler ikke bare om systemer og strukturer, men også om mennesker. Hvordan vi kommuniserer risiko, hvordan vi tar beslutninger under usikkerhet og hvordan vi støtter hverandre i krisetider, er alle avgjørende faktorer for vår kollektive motstandskraft.

Pandemien introduserte oss for en ny dimensjon av beredskap og aksept for inngripende regler. I ettertid bør vi stoppe litt opp og revurdere våre grenser for å stenge ned offentlige tjenester som kollektivtrafikk, skoler, og barnehager. Spørsmålet vi bør stille oss er om vi er blitt mer forsiktige og forberedte, eller om klimaendringene og hyppigere ekstremvær har senket terskelen for nedstengning.

Kari Kristensen: Naturens gjengjeldelse

Med nylige rapporter om samfunnets totalberedskap og bedre samarbeid, er vi godt rustet for å diskutere hva vi gjør når vi havner i hardt vær. Utfordringen gjenstår imidlertid fortsatt; å gå fra ord til handling. Vi må ha en ambisjon om å gå fra å reagere på kriser, til å være forberedt på nye tider.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen