Krigen trenger et tydelig mål

Ukraina har nå slåss mot den russiske okkupasjonen i snart ti år, og den storstilte russiske invasjonen har vedvart i snart to år. Ukrainerne har kjempet seg gjennom Maidan-revolusjon, russisk overmakt, bortføring av barn, massemord, sprengte demninger, rakettangrep mot sivile og iskalde vintre uten oppvarming.

De må få slippe å kjempe også mot europeisk retningsløshet.

Vi overrasket oss selv da vi reagerte helt riktig på den russiske invasjonen, deretter overrasket ukrainerne oss ved ikke bare å holde ut, men slå russerne tilbake. De store leveransene av våpen, penger og utstyr til Ukraina tyder på et Europa som har våknet, og Nansen-pakken viser ukrainerne at vi har kommet for å bli.

Det er bra. Men vi må gjøre mer, og enda viktigere: Vi må bestemme oss for hva vi vil og hva vi er villige til å gjøre for det.

Ukraina sier selv at de får omtrent 20 prosent av det utstyret de har behov for dersom de skal vinne krigen. Vi snakker stadig vekk om hvor alvorlig det er dersom Ukraina taper, og så gjennomfører vi altså 20 prosent av det som skal til for at de skal vinne.

De får heller ikke bruke vestlige våpen mot mål inne i Russland, selv ikke der det ville gitt mening for å vinne krigen. Og vil vi støtte dem hele veien gjennom Krim-halvøya og Donbas?

Vest-Europa har nå fanget seg selv i sin egen rådvillhet: Vi er redde for å provosere Russland ved å hjelpe Ukraina for mye, men vi er også redde for at Russland skal vinne krigen i Ukraina.

Vest-Europa er fanget i sin egen rådvillhet: Vi er redde for å provosere Russland ved å hjelpe Ukraina for mye, men vi er også redde for at Russland skal vinne krigen.

Vi snakker med bekymring om USAs reduserte interesse for Europa, men vi ser til USA for lederskap i hver eneste avgjørelse. En stund trodde vi at tiden var på vår side, men nå er det også tvilsomt.

Så vi klamrer oss til spådommer om at Russland snart kollapser, slik at problemet går over av seg selv. Dermed utsettes Ukraina for en politisk-industriell gå-sakte-aksjon, som dreper tusenvis av ukrainere.

Les også: Hvorfor tok vi ikke truslene hans på alvor?

Det har vært kriger før også, der det tok tid å skjønne hva som måtte til.

Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861 var strategien først å bevare unionen ved å unngå å provosere sørstatene unødig. Det var viktig ikke å ødelegge samarbeidsklimaet, slik at man skulle komme overens etter krigen. Først i 1863 ble målet å bevare unionen ved å beseire sørstatene militært, og man erklærte opphevelsen av slaveriet.

Les også: Krigen før Krigen?

Andre verdenskrig brøt ut i 1939, etter at vestlige land hadde stått på sidelinjen gjennom den spanske borgerkrigen fra 1936 og deretter gjennom annekteringen av Tsjekkia. Det var først i 1942 at man besluttet at målet var en fullstendig kapitulasjon fra Nazi-Tysklands side.

I Europa vet vi alt vi trenger å vite, unntatt én ting.

Vi vet at uavhengig av hvem presidenten deres er, så kommer amerikanerne uansett til å være politisk og militært opptatt med Kina, Midtøsten og andre steder. Vi vet at vi har langt større økonomiske muskler enn Russland og at vi bør kunne forsvare oss på egen hånd.

Om vi ikke vet hva vi er for i Ukraina, så kommer vi heller ikke til å finne kreftene til å gi Ukraina nok hjelp.

Vi vet at en konstruktiv dialog med Russland bare er mulig dersom de taper krigen i Ukraina. Vi vet at ukrainerne desperat trenger mer utstyr, og vi vet at de ofrer livet sitt for at vi skal leve i fred. Og vi vet at vi er imot at Ukraina taper.

Men vet vi hva vi er for?

Politikk handler ikke om hva man er mot, det handler om hva man er for. Om vi ikke vet hva vi er for i Ukraina, så kommer vi heller ikke til å finne kreftene til den enorme anstrengelsen det vil være å gi Ukraina nok hjelp.

Vi er derfor nødt til å bestemme oss for følgende:

• At vi endrer målet fra å støtte Ukraina til å beseire Russland i Ukraina.
• At Ukraina i sin helhet skal frigjøres.
• At vi fjerner alle begrensninger på Ukrainas bruk av vestlige våpen.
• At Ukraina tas inn i NATO.
• At vi kan ofre noe av vår egen velstand for å bistå Ukraina.

Les også: Ber Vesten skru til mot Putin og Russland

Det blir ikke fred i Europa før det er demokrati i Russland. Men det blir ikke demokrati i Russland før de beseires i Ukraina.

Skal det ta ti år til?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen