Googles grønne, fagre verden

Det har vært mye snakk om Googles såkalte datasenter som skal etableres utenfor Skien. For oss som ikke kan så mye om den slags, er det vanskelig å forstå hva dette egentlig dreier seg om.

For undertegnede hjalp det heller ikke å høre digitaliseringsminister Karianne Tung fra Arbeiderpartiet i Politisk kvarter i forrige uke. Tung åpnet med et usammenhengende resonnement om noe hun kalte «moderne industribygging» og at den «grønne omstillinga» var avhengig av at næringslivet hadde en plass å lagre dataene.

Det var ikke så lett å forstå om det var datasenteret – som vil bruke 5 % av hele vår kraftproduksjon til 100 arbeidsplasser – som i seg selv er grønt, eller om datasenteret er en forutsetning for grønn industri.

Er man i det kverulerende hjørnet, kunne man bedt om en avklaring på hva den såkalte grønne industrien egentlig er. For det er nok rimelig uklart for folk flest. Sannsynligvis også for yrkespolitikerne – de som bruker begrepet som et trylleformular.

Men for argumentets skyld skal jeg godta det grønne premisset. Jeg ber heller om å få avklart følgende:

Hvilke mekanismer har stortingspolitikerne til å styre hva slags data Googles datasenter skal lagre og prosessere? Google er som kjent et rent kommersielt selskap som kun har forpliktelser overfor sine aksjonærer og henter sine inntekter fra annonser – altså for å få oss til å kjøpe ting vi ellers ikke hadde gjort.

Google har ingen forpliktelser overfor norske politikeres grønne vyer. De selger sine tjenester til høystbydende.

Google har ingen forpliktelser overfor norske politikeres grønne vyer. De selger sine tjenester til høystbydende. Så hvilke garantier kan Karianne Tung gi det norske folk om at det ikke er Bitcoin, TikTok, PornHub og overgrepsvideoer som kommer til å sluke vår dyrebare kraft og gjøre strømmen enda dyrere?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen