Så langt i år er tre kvinner drept av menn de hadde en relasjon til. En av de drepte hadde voldsalarm, en av de siktede hadde besøksforbud. Fra 2012 til og med 2021 ble 68 personer drept av en daværende eller tidligere partner, ifølge tall fra politiet. Det utgjorde omtrent en fjerdedel av alle drap i Norge. Tross mange politiske løfter fra regjeringer av ulik farge, har tallene vært skremmende stabile.
Drapssakene gjenspeiler det vi allerede vet: At kvinner drepes av menn de kjenner, og ofte er det en nåværende eller tidligere partner.
Å bekjempe denne typen vold er selvsagt komplisert. Som ett viktig virkemiddel vedtok regjeringen før jul en opptrappingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Den inneholder mange gode tiltak, men det har også tidligere handlingsplaner gjort, uten at det har ført til en positiv endring. En hovedutfordring er at mange av tiltakene er av typen «legge til rette for», «bør», «skal utrede» og så videre.
Det er ikke godt nok. Vi trenger tydeligere forpliktelser.
For å sikre at innsatsen for å forebygge og forhindre vold i nære relasjoner gir ønskede resultater, må arbeidet overvåkes. I dag finnes det ingen uavhengig overvåkingsmekanisme. Vi har meldt vår interesse som uavhengig nasjonalt organ for overvåking av Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen, som er Europarådets konvensjon for bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/M53VZRG63VC33IFGSCQ65JRWUM.jpg)
Vi er den eneste institusjonen i Norge som jobber med hele bredden av det voldsforebyggende feltet, for kvinner og menn, for yngre og eldre, for folk med og uten funksjonsnedsettelser og med den samiske befolkningen og andre etniske minoritetsgrupper. Ikke minst kan vi gi råd og veiledning til voldsutsatte. Det haster å få et tilsynsorgan på plass.
En hovedutfordring er at mange av tiltakene i handlingsplaner er av typen «legge til rette for», «bør» og «skal utrede». Det er ikke godt nok. Vi trenger tydeligere forpliktelser.
TryggEst er en modell for hvordan kommunene kan jobbe for å forebygge, avdekke og håndtere vold i nære relasjoner. Bare 39 prosent av befolkningen bor i en TryggEst-kommune. Det er nedslående, for vi vet at TryggEst er ett av de tiltakene som hjelper.
Kommuner som inngår i TryggEst mottar et økende antall saker. Sakene handler om fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og økonomisk utnytting. Mange av sakene har pågått over lengre tid, og har medført alvorlige konsekvenser for den utsatte.
De som utsettes for alvorlig vold, og mulige voldsutøvere, er svært ofte i kontakt med det kommunale hjelpeapparatet. Det er der den første mobiliseringen, samordningen og forebyggingen må skje, i tett samarbeid med ulike etater.
Jeg mener derfor at det må bli obligatorisk å utarbeide kommunale handlingsplaner, og å få på plass et samarbeidsteam i kommunen som kan vurdere og håndtere saker om vold i nære relasjoner. At det ikke er tilfellet i dag, er for meg uforståelig.
De som utsettes for alvorlig vold, og mulige voldsutøvere, er svært ofte i kontakt med det kommunale hjelpeapparatet. Det er der den første mobiliseringen må skje.
Vi vet også at kunnskapen om «stalking» er for liten i hjelpeapparatet og politiet. Tar man ikke denne formen for vold på alvor, har vi nå erfart at det i verste fall ender med drap. Det er derfor et stort behov for økt bevisstgjøring om stalking som fenomen, økt innsats når det gjelder å forebygge stalking og å straffeforfølge dem som utsetter andre for dette. Vi har tidligere skrevet høringssvar om skjult personforfølgelse, og venter fortsatt på at forbudet skal tas inn i straffeloven.
Les også: Det haster med beskyttelse
Vi må ikke glemme å snakke om voldsutøverne. Når det gjelder partnerdrap hadde 34 prosent av gjerningspersonene symptomer på psykisk lidelse, og 37 prosent hadde diagnostisert psykisk lidelse før drapet. 43 prosent av gjerningspersonene utviste selvmordsatferd før partnerdrapet.
En overvekt av disse er menn. Et ofte oversett tiltak er å styrke behandlingstilbudet til denne gruppen menn. Dessverre har det motsatte skjedd. Dette handler om hvordan vi som samfunn møter menn som sliter psykisk og der aggressivitet i perioder er dominerende i symptombildet.
Kari Kristensen: Et varslet drap har skjedd igjen
Det trengs politiske beslutninger for denne gruppen, og det må gis tett oppfølging fra psykososiale team rundt disse mennene. Det er helt nødvendig for å få ned dødstallene. Kripos skriver i sin rapport fra 2022 at «(…) manglende eller for lite behandlingstilbud og for få eller manglende tiltak overfor denne gruppen vil medføre voldsutøvelse og drap som ellers kunne vært unngått». Dette er etter min mening et likestillingspolitisk krav vi må stille til myndighetene.
Vi har mange ting vi må gjøre, og vi må gjøre dem sammen. Vi har rett og slett ingen flere liv å miste.