Bare den første uka i januar har flere kvinner blitt drept av sine menn eller ekser, noen etter brudd på besøksforbud eller etter en lengre voldshistorie. Drapet på Rahavy Varatharajan på Elverum føyer seg inn i en lang rekke saker hvor vi opplever at politi og domstol ikke har hatt vilje eller handlingsrom til å bidra til reell beskyttelse.
Ett av fire drap i Norge er partnerdrap mot kvinner, og 70 prosent av dem var i kontakt med hjelpeapparatet før drapene. Dette er altså varslede drap.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2 gir staten en plikt til å foreta seg noe aktivt for å beskytte menneskerettighetene til sine borgere, som for eksempel å beskytte dem mot vold og overgrep. Jo mer ressurser en stat har, jo strengere sikringsplikt har staten. Har man ressursene, så skal man aktivt gjøre alle de tiltak som er nødvendige for å gi reell beskyttelse.
I Istanbul-konvensjonen er dette uttalt slik: Myndighetene skal treffe «alle de tiltakene som er nødvendige for å verne alle offer mot ytterligere voldshandlinger» (art 18). Hvis staten har en realistisk mulighet til å hindre en krenkelse, skal myndighetene gi en «umiddelbar reaksjon, forebygging og vern mot alle former for vold, inkludert stalking eller forfølgelse» (art 50).
I dag gis det verken umiddelbar reaksjon eller vern mot alle former for vold.
Det er bra og på høy tid at Stortinget nå har samlet seg om at såkalt omvendt voldsalarm – elektronisk kontroll med besøksforbud – skal benyttes oftere, og at politiadvokatene nå vil få myndighet til å benytte dette. Mye mer må likevel gjøres, og det må skje raskt.
Basert på våre erfaringer med dette saksfeltet gjennom svært mange år, har vi noen konkrete forslag som kan bedre beskyttelsen:
- Bruk av omvendt voldsalarm bør være hovedregelen ved et besøksforbud. I stedet bør unntakene begrunnes. Slik vil samfunnet gi tydelige signaler om alvoret, og plassere ansvaret og byrden hos den som truer og bruker vold.
- Frikoble ulike beskyttelsestiltak fra straffesak og politietterforskning. I Istanbul-konvensjonen er det et krav om at samfunnets bistand ikke skal være avhengig av at offeret er villig til å anmelde eller vitne mot den hun frykter. Grunnen til dette er at mange kan oppleve det som så belastende og farlig at de i praksis blir fratatt muligheten til beskyttelse dersom de ikke våger å samarbeide med politiet. Det er et stort problem, og utgjør en sikkerhetsrisiko, at mange utsatte likevel møtes med et krav om politianmeldelse. Det bør vurderes om for eksempel voldsalarm kan bli et beskyttelsestiltak som håndteres av krisesentrene eller støttesentrene for kriminalitetsutsatte. Og er vi sikre på at det er politiet som skal avgjøre hvem som skal få adressesperre? I Sverige avgjøres dette av flere, ikke bare av politiet. Poenget er at sikkerhet alltid må ha første prioritet.
- Varetektsfengsling må brukes i langt større grad ved brudd på besøksforbud, hvis man ikke kan bruke omvendt voldsalarm sammen med besøksforbudet. I tillegg må den som ilegges forbud følges tettere opp med hjelp og andre tiltak.
- Stol mer på trusselutsattes egne vurderinger. Den trusselvurderingen som gjøres i politiet bør gjøres i samarbeid med fornærmede og ikke i det skjulte, som i dag. Trusselutsatte må tas på alvor.
- Gi besøks- og områdeforbud i langt flere tilfeller. Den trusselutsatte som ber om beskyttelse i form av et besøksforbud eller et områdeforbud, bør få det i langt større grad enn i dag, så sant det ikke er sterke grunner til å la være å gi denne beskyttelsen.
Ett av fire drap i Norge er partnerdrap mot kvinner, og 70 prosent av dem var i kontakt med hjelpeapparatet før drapene. Dette er altså varslede drap.
Rett før jul fikk Stortinget regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep til behandling. Nå må politikere fra alle partier finne sammen om en kriseforståelse, og handle deretter.
En rettsstat kan ikke leve med at oppklaringsprosenten i saker om mishandling i nære relasjoner er så lav som nå, og i tillegg har utviklet seg i negativ retning de siste årene (Kilde: Regjeringen). Ofte er saksbehandlingstiden lang, og i tillegg henlegges mange volds- og overgrepssaker.
Faktisk har det vært en nedgang i antallet anmeldelser de siste årene, samtidig som forskningen viser at det er en økning i omfanget av denne volden. Og saker som «bare» kodes som forfølgelse prioriteres ikke. Ifølge Menon Economics tapte Norge nesten 92,7 milliarder kroner i 2021 på grunn av vold i nære relasjoner. Bedre oppfølging og beskyttelse kunne vært nok til å endre situasjonen.
Kari Kristensen: Et varslet drap har skjedd igjen
For snart ti år siden foreslo daværende førstestatsadvokat Morten Eriksen en årlig stortingsmelding om tematikken. Dette forslaget bør det børstes støv av, sammen med forslagene til Partnerdrapsutvalget.
Regjeringen har varslet at de vil etablere et nasjonalt program som skal bidra til å sikre felles innsats for forebygging av partnervold og partnerdrap. En stortingsmelding om vold og drap i nære relasjoner, vil være en god metode for å sikre at Stortinget jevnlig involverer seg og oppdateres på situasjonen.
Det er bare ved politisk trøkk at vi kan få til en endring.
