Et slag mot leselysten

For en politiker er det pinlig og sårt når man må stå til ansvar for dårlige beslutninger. Å kutte i gaveforsterkningsordningen, som blant annet gir litteraturhus og litteraturfestivaler over hele landet sårt tiltrengte midler, er en politisk prioritering kulturminister Lubna Jaffery fra Arbeiderpartiet nå sliter med å komme seg unna.

På lederplass påpekte Dagbladet (7. desember) at Jaffery soler seg i glansen av vår rykende ferske nobelprisvinner, samtidig som hun kutter i ordninger for et bredt spekter av litteraturformidlingsaktører som beviselig bidrar til å øke leselysten både for ung og gammel.

I sin svarkronikk (8. desember) peker Jaffery på at man heller skal prioritere biblioteker, fremfor Europas største litteraturhus «i hjørnet på Slottsparken i Oslo». Stiftelser og foreninger, som litteraturhusene er organisert som, er åpenbart ikke bra nok for henne. Da får det heller bli mindre leseglede til folket.

Kulturministeren begår en klassisk feil i sitt forsvar av kuttet i statlige midler. I sitt forsøk på å fremstille litteraturhus som en elitistisk arena, mister hun fokus på det som er realiteten.

Vi som er kulturpolitikere og har litteraturhus og litteraturorganisasjoner inne på høring hvert år, vet at det gjøres en formidabel innsats med å spre interesse for lesing og bøker på litteraturhus, litteraturfestivaler og litteraturorganisasjoner – både i Oslo og andre steder.

I en tid der frilansere sliter hardt, honorerer Litteraturhuset i Oslo alene over 650 forfattere hvert eneste år. I en tid der lesing blant barn og unge faller, er 40.000 barnehagebarn og skoleelever med på Litteraturhusets gratis lesefremmende program årlig. Det i en by som også har flotte bibliotek. Det sier noe om behovet der ute.

Oslo er Norges mest klassedelte by, og den byen i landet vårt med mest barnefattigdom. Men at disse barna får et dårligere tilbud bryr kanskje ikke statsråden seg om? 14.000 elever fra alle landets fylker deltar på Litteraturhusets digitale skreddersydde undervisningsopplegg om ytringsfrihet og hatefulle ytringer hvert år.

Er det dette arbeidet statsråden vil ha mindre av?

En av rådgiverne hennes burde også fortalt ministeren at det slett ikke bare er «i hjørnet av Slottsparken» vi har litteraturhus her i landet. Flere norske byer har flotte litteraturhus, med stor bredde i sine tilbud. Med få tastetrykk ville Jaffery sett at litteraturhuset i Fredrikstad har over 40 arrangementer planlagt fra nå og til sommeren: Show for barna, bokforedrag, kurs, konserter og familiesøndager.

Ikke alle barn er så heldige at de har foreldre som leser for dem. Gjennom sitt prosjekt «Bokstart» deler Litteraturhuset Fredrikstad ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn og foreldrene deres. Siden Litteraturhuset Fredrikstad ikke er eid av stat eller kommune synes statsråden kanskje dette arbeidet er overflødig?

Stiftelser og foreninger, som litteraturhusene er organisert som, er åpenbart ikke bra nok for Jaffery. Da får det heller bli mindre leseglede til folket.

Taster man seg videre til litteraturhusene i Bergen, Trondheim og Skien finner man mer hardt arbeid og engasjert innsats for å øke interessen for lesing og bøker rundt om i landet vårt. Brede programmer som treffer alt fra de yngste til de eldste. Men det ville kanskje slått bein under kulturministeren merkelige argumentasjon og nedlatenhet.

Hva med alle litteraturfestivalene og litteraturorganisasjonene som også er rammet av regjeringens kutt i gaveforsterkningsmidler? Knutepunktet Litteraturfestivalen i Lillehammer som sprer leseglede til tusenvis av barn, ungdom og voksne fra innlandet hver mai, Bjørnsonfestivalen som gjør det samme i Molde.

Eller hva med internasjonalt anerkjente LittFest i statsrådens egen hjemby Bergen – som om få uker åpner med den kansellerte palestinske forfatteren Adania Shibli, for så å hente Karl Ove Knausgård hjem?

Hva med alle de andre arenaene som åpner døren for møteplasser der lesere og forfattere kan diskutere og møtes gjennom bøker? Som synliggjør forfattere med minoritetsbakgrunn, løfter fram samiske og kvenske stemmer eller bidrar med formidling av skeiv litteratur? Som løfter viktige stemmer, sprer kunnskap og bidrar til en mer opplyst offentlig samtale – ansikt til ansikt.

Biblioteker skal vi satse tungt på, ingen tvil om det. Men den ene delen av leseformidlingen bør ikke gå på bekostning av den andre. Spesielt ikke når vi ser hvor viktig det er å promotere leselyst i vår digitale tidsalder.

Litteraturhus, litteraturfestivaler og biblioteker utfyller hverandre i sitt viktige arbeid for demokratiet.

Tallene fra den nylige Pisa-undersøkelsen levner ikke tvil om at det er viktigere enn noen gang å støtte opp om steder som fremsnakker bøkene, fremfor å strupe dem. Litteraturhus, litteraturfestivaler og biblioteker utfyller hverandre i sitt viktige arbeid for demokratiet. Skal kulturministeren ha troverdighet i sitt engasjement for lesing bør hun ikke ramme den ene for å styrke den andre.

Når tre av ti norske elever mangler det som er definert som under minimumskompetanse i lesing for å være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv, trenger vi all hjelp vi kan få for å snu trenden. Da er det foruroligende med en kulturminister som ser ut til å ønske seg mindre. Det hadde vært ryddigere å stå frem og si klart ut at all aktiviteten for å fremme lesing som skjer i litteraturhus rundt om i Norge, er noe regjeringen vil ha mindre av.

I stedet går kulturministeren i fella og fremstiller litteraturhusene som en unyttig elite. Det er kunnskapsløst og bidrar neppe til mer leselyst i 2024 heller.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen