Med stigende priser på bolig, dagligvarer og energi, er det ikke bare en tynnere lommebok som kan bli konsekvensen. Økt bekymring for personlig økonomi utgjør ifølge flere forskere en betydelig helserisiko. Jeg har derfor tre oppfordringer til politikerne, helsevesenet og norske arbeidsgivere.
Personlig økonomi er tett knyttet sammen med vår psykiske helse. I kjøperushet i førjulstiden blir dette enda tydeligere. Vi kan ikke lenger ignorere denne realiteten, for den kan ha alvorlige konsekvenser.
Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved UiO, har konkludert med at god kontroll på økonomien er forbundet med god livskvalitet og at det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager.
En forskningsstudie fra Lunds universitet, som tidligere i år ble publisert i Nordic Journal of Psychiatry, kunne fortelle oss at én av fem personer med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv én eller flere ganger.
Derfor bør vi sperre opp øynene når Finanstilsynet nå melder at nordmenns forbruksgjeld har økt med 6,4 milliarder på ett år (til 156,6 milliarder), og at det ifølge Norges Bank er en høyere risiko for at flere kan få problemer med å betjene lån. Også forskerne Elaine Kempson og Christian Poppe har meldt at tøffere økonomiske tider får konsekvenser for mange nordmenn.
Forskerne ser en forverring i nesten alle indikatorer på SIFOs økonomiske trygghetsbarometer, og tall fra mars i år viser at 22 prosent svarte at den økonomiske situasjonen har negativ innvirkning på deres psykiske helse.
Vi bør sperre opp øynene når Finanstilsynet nå melder at nordmenns forbruksgjeld har økt med 6,4 milliarder på ett år.
Økonomisk stress kan utgjøre en tydelig helserisiko, spesielt knyttet til psykiske helseproblemer som depresjon og angst. For norsk økonomi kan det også gå utover produktiviteten dersom arbeidstakere går rundt med store bekymringer for økonomien.
Det er behov for flere og kraftige tiltak. Derfor har jeg tre oppfordringer:
- Helsevesenet må i større grad ha en forståelse for sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse. For eksempel bør helsepersonell stille flere spørsmål knyttet til økonomi og gjeld dersom pasienten sliter psykisk.
- Politikerne må ta dette mer på alvor og iverksette flere økonomiske støttetiltak til de som trenger det mest.
- Norske bedrifter og organisasjoner har et betydelig ansvar, spesielt knyttet til det vi kaller for «mellomsjiktet». Enkelt forklart er dette de som kjenner på økt økonomisk bekymring, men som tjener for mye til å kvalifisere til hjelp fra det offentlige. I tillegg til å tilby konkurransedyktig lønn som reflekterer de økende levekostnadene, bør norske arbeidsgivere tilby mulighet for økonomisk rådgivning og støtte i dyrtiden.
Selv leder jeg en økonomisk rådgivningstjeneste for ansatte i norske bedrifter. Vi ser en økende interesse fra norske arbeidsgivere for å få på plass en ordning som kan hjelpe de ansatte i trange tider.
Det er vi glade for. Det haster med å finne de riktige tiltakene.
