Vålerengas problemer stikker langt dypere enn treneren eller feilslåtte spillerkjøp. Vålerenga drives på en fullstendig uansvarlig måte, som over tid dreper utviklingen som skapes av et av Norges beste akademier.
Omtrent 150 millioner kroner er summen av spillere som Vålerenga har solgt de siste sju–åtte årene og som er flasket opp gjennom akademiet. Dette kunne og burde vært midler som utviklet og løftet klubben til nye høyder. I stedet er pengene blitt brukt på å tette en skute som er i ferd med å synke.
Dersom en klubb skal løfte seg opp og frem, så må den baseres på bærekraft. At driften går i null. Hvis ikke, så må klubben hele tiden selge unna arvesølvet. I år har Vålerenga solgt Osame Sahraoui, Odin Thiago Holm og Seedy Jatta.
Svært gode salg, som flere involverte burde vært stolte av. I tillegg har klubben løftet sponsorinntektene og økt tilskuersnittet. Men i Vålerenga kaster man gode penger etter dårlige strategier.
De siste 10 årene har driften gått i underskudd med totalt 200 millioner kroner. I år styrer Vålerenga mot et underskudd på driften på 40–50 millioner kroner. Et nedrykk vil forsterke trenden; underskuddet vil antageligvis øke til 70–80 millioner i 2024.
Det tar ikke lang tid før Vålerenga må selge unna det som finnes av verdier. Hvis det finnes noen igjen.
Slik har Vålerenga «utviklet» klubben i en oppsiktsvekkende lang periode. Over tid fører det til en gradvis kvalitetsreduksjon i spillerstallen. Konsekvensen er uunngåelig. Vålerenga er et bunnlag, både i dag og i all overskuelig fremtid med denne strategien.
Eierskapet til investor Tor Olav Trøim må være et av de største mageplaskene i norsk fotballs historie. Til tross for at han presumtivt er en dyktig finansmann, så har han vært ansvarlig for en 10 års «hjemme alene»-fest og dertil sjokkerende svak økonomisk styring.
Alt som skapes av resultater, brukes for å slukke en økonomi som stadig brenner.
At Trøim nå i høst har hentet inn to PR-menn for å rydde opp i det synkende skipet, viser bare at han ikke forstår hvor foten trykker. Og kanskje han ikke bryr seg?
Hvert eneste år blir klubben tappet for de største talentene, samtidig med at gjelden øker. Og hvert år øker forspranget til de beste klubbene i landet.
Med en foreløpig gjeld på 120 millioner kroner til selskapene hans i skatteparadiset Bermuda, så er Vålerenga i et avhengighetsforhold med Trøim i mange år og kanskje tiår fremover. Det betyr at posisjonen hans i klubben blir viktigere i årene som kommer.
Hvordan styret i Vålerenga Fotball Elite kan forsvare denne modellen er uforståelig. Hvert eneste år blir klubben tappet for de største talentene, samtidig med at gjelden øker. Og hvert år øker forspranget til de beste klubbene i landet. Må Vålerenga bli en middelhavsfarer i OBOS-ligaen før man innser at samarbeidet med Magni sports aldri vil føre noe godt med seg?
I det hele tatt vil eierskapet til Trøim stå igjen som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når norske klubbledere lefler med private eiere. Det er absolutt ingen garanti for at private eiere vil gi bedring i resultatene.
Tvert imot kan man fastslå i 2023: Vålerenga har bevist at privat eierskap gir svakere sportslige resultater og svakere økonomi.
