«Jeg skvetter når jeg ser politi»

Antirasistisk senter og Redd Barna har i løpet av det siste halvåret snakket med over 100 unge med minoritetsbakgrunn og intervjuet 20 politibetjenter. Resultatet er rapporten «Første gang jeg ble stoppet av politiet var jeg bare 12 år». Rapporten viser at etnisk profilering er vanlig.

De fleste vi har snakket med opplever å bli utsatt for overkontroll eller har andre negative opplevelser med politiet. De føler seg mistenkeliggjort uten at de har gjort noe kriminelt, og politiet behandler dem annerledes enn jevnaldrende etniske majoritetsnorske ungdommer.

Også jenter med minoritetsbakgrunn, og spesielt de som bærer hijab, forteller at de stoppes oftere enn sine venner.

Alltid på vakt

– Alle mine utenlandske kompiser har blitt stoppet. Jeg er mørk i huden, da må du bare forvente å bli stoppet, sier en gutt på 15 år.

Å bli stoppet og kontrollert av politifolk kan være en psykisk påkjennelse, og kan føre til stress, redsel og angst. Hos noen er det så ille at de har prøvd å ta sitt eget liv, andre ønsker ikke å gå ut til visse tider eller unngår visse steder i frykt for å møte politiet.

– Jeg skvetter når jeg ser politi. Jeg tror jeg har fått sånn PTSD, forteller en annen ung mann.

Flere av de vi har snakket med forteller at de alltid er på vakt. De går rundt og venter på neste gang de kommer til å bli stoppet. Andre forklarer at de er blitt så vant til å bli diskriminert av politiet, at de ikke orker å ta alt innover seg lenger. De har bygget seg et beskyttelsesskall.

Ungdommer er sårbare. De utvikler seg og finner fortsatt ut hvem de skal bli. Det å bli sett på som annerledes eller kriminell, kan bidra til å forsterke en følelse av utenforskap. Flere av ungdommene forteller at de ikke vet hvilke rettigheter de har i møte med politiet, og det skaper stor usikkerhet og ubehag når politiet stopper dem.

Politiet trenger kunnskap

Opplevelsene av mistenkeliggjøring og urettferdig behandling fra politiet skaper mye frustrasjon og økt mistillit til politiet hos ungdommene. Mange forteller at de ikke ville ringt politiet om de trengte hjelp og ikke stoler på at politiet ville hjulpet dem. Det er alvorlig at tilliten til politiet svekkes.

Forskjellsbehandling av ungdom med minoritetsbakgrunn fra politiets side er et tegn på strukturelle og institusjonelle utfordringer i samfunnet. Flere politibetjenter vi har snakket med mangler en god forståelse av hva etnisk profilering er og hvordan de selv oppfattes av ungdommene.

Da trengs det tiltak. Politiet må sikre at de har ressurser til å følge handlingsplanen «Mangfold, dialog og tillit». Samtidig må det sikres kompetanseheving innad i politiet om rasisme, diskriminering og etnisk profilering. Dessuten må en nasjonal kvitteringsordning på plass, slik at politiets kontroller dokumenteres.

Flere av de vi har snakket med forteller at de alltid er på vakt. De går rundt og venter på neste gang de kommer til å bli stoppet.

FNs barnekonvensjon gir alle barn og unge under 18 år rett til å ha en trygg og god oppvekst, uansett hvem de er og hvor de bor. Da er det spesielt bekymringsfullt at politiet oppleves som utrygt. Ungdommene vi har snakket med ønsker selv et bedre forhold til politiet. De ønsker at politiet behandler dem med respekt, på lik linje med alle andre borgere i samfunnet.

Ungdommenes råd til politiet

Ungdommene har fortsatt håp, og de har noen tydelige råd til politiet. De ønsker seg at politibetjentene smiler mer, ikke kjefter og har et vennlig kroppsspråk i møte med dem. Det er viktig for dem at politiet ikke stopper dem tilfeldig. De mener at politiet må få mer kompetanse om rasisme og ungdommenes rettigheter, og ikke minst at de informerer ungdommene om deres rettigheter i møte med politiet.

Les også: En farlig forenkling

Vis de unge at dere bryr dere! Ikke snu ryggen til og ignorer deres rett til å bli hørt! Ikke svikt ungdommene våre! Det skal ikke være slik at ungdom forventer å bli stoppet på grunn av synlige etniske markører.

At ungdom med minoritetsbakgrunn opplever å bli utsatt for rasisme av en sentral statlig institusjon må ikke bare tas på alvor – det må også gjøres noe med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen