Den gamle raddisen Stein Lillevolden (Dagsavisen 29. november) synes å ha glemt at man kan ha to tanker i hodet på en gang: Antirasister må både være kampklare mot antisemittisme og støtte motstanden mot kolonialisering og imperialisme i solidaritet med undertrykte folk. Derfor må vi også støtte kampen for et fritt Palestina.
Antisemittisme er blant de eldste former for rasisme vi kjenner, og dette fiendebildet har vært nødvendig for senere imperialistiske og rasistiske konstruksjoner. Vi kan ikke bekjempe imperialisme og rasisme om vi opprettholder antisemittiske stereotyper og hat.
Imperialisme og kolonialisme er både avhengig av og viderefører rasistiske strukturer. Vi kan ikke kjempe mot rasisme samtidig som de geopolitiske strukturene opprettholder kolonialistisk rasisme. Vi må ha i minne slagordet: «Ingen er fri, før alle er fri».
Kolonialisme, imperialisme og kapitalisme er rasismens foreldre. Rasismens kategorisering av folkegrupper og rasistiske språk har vært, og er i vår tid fortsatt, essensielt for å legitimere undertrykkelse, slaveri, fordrivelse og folkemord.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/ATB4HKJIY5BCZOSSIARSHJL2PQ.jpg)
De første uttrykkene for europeisk imperialisme og slaveøkonomi kjenner vi fra Alexander den stores «erobringer», etterfulgt av romerske imperalister, middelalderens korstog og kontinuiteten inn i moderne tids kolonialisme og imperialisme, og nå neo-kolonialisme og patrionalisme.
Med Israels annektering og okkupasjon av det som i 1948 ble bestemt skulle være palestinsk land, et uttalt mål om ytterligere annektering og innrømmelser om et apartheidsystem på Vestbredden, skal det godt gjøres å se dette som annet enn uttrykk for imperalisme og kolonisering.
Det er utvilsomt at okkupasjonen er i strid med folkeretten, og ut fra israelske lederes kommunikasjon, er det et tydelig etnisk eller rasistisk element i behandlingen av de okkuperte.
Med de første romerske imperialistene som okkuperte Midtøsten og ødela Jerusalem fikk vi det vi nå kjenner som antisemittisme, da fordrevne jøder ble en del av europeiske samfunn, men motsto assimilering.
Antisemittismen tydeliggjør hvordan rasisme kan rettes mot både kultur og genetisk opphav, uavhengig av hverandre eller i samspill. Fordi rasisme i bunn og grunn bare er en konstruksjon for å legitimere undertrykkelse.
Geopolitiske maktstrukturer har fortsatt en tydelig nord-sør-struktur, og fører til migrasjon på grunn av krig, forfølgelse, klima og katastrofer, økonomi og utnyttelse som billig arbeidskraft.
Som antirasister må vi bekjempe kolonialisering og undertrykkelse i tillegg til alle former for rasisme.
Før vi har fått bukt med rasehierarkier, de eldste former for rasisme i Europa og imperialisme i det globale sør, vil rasialiserte mennesker ikke være frie, likeverdige eller likestilte.
Vi må derfor som antirasister bekjempe kolonialisering og undertrykkelse i tillegg til alle former for rasisme – ikke bare i solidaritet, men av egennytte. Antirasismen, og målet om et mangfoldig, likestilt og likeverdig samfunn, er avhengig av at vi gjør begge deler.
Vi må derfor kjempe mot antisemittisme i alle sine former, og
stå solidarisk med undertrykte og koloniserte folkegrupper i deres kamp for likeverd og frihet, og støtte det palestinske folk mot den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina.
Engasjementet i kjølvannet av drapet på George Floyd og nå støtten til Palestina, viser at det står en folkebevegelse bak kampen mot rasisme, undertrykkelse og imperialisme. Dette engasjementet må støttes opp under slik at det lever videre i den daglige kampen.
Det er ikke viktig hvilken kamp innenfor antiimperialisme, antifascisme eller antirasisme du involverer deg i. Antirasismen er avhengig av at vi bruker alle nødvendige midler hver dag.