Minusgradene har igjen meldt sin ankomst i Sør-Norge, og strømprisene er nok en gang på forsidene. I år som i fjor, og året før der, møter mange førjulstida med økende bekymring over de neste månedenes strømregninger.
Men det er ikke et problem, mener venstresidens sentrumsorienterte kommentatorer. Både Agendas Fredrick Tønsvoll Mortvedt (17. november) og fast Dagsavisen-kommentator Anders Bjartnes (23. november) mener de høye strømprisene er bra, fordi pengene strømmer inn i offentlig eide kraftselskaper. Problemet er, ifølge de to, at pengene ikke fordeles på en bedre måte.
De argumenterer for at pengene kan gå til velferdsytelser eller som flat kontantutbetaling til folk, for å bøte på de høye strømprisene. Det ville åpenbart vært smidigere å la være å kreve inn skyhøye summer for kraft som det koster en slikk og ingenting å produsere. Men slik ser ikke verden ut fra sentrum.
Utgangspunktet for duoen Mortvedt og Bjartnes er den radikale venstresidas krav om lavere strømpris. Men her går det litt i ball for dem begge. De har ikke fått med seg kjernen i kritikken.
Det er uholdbart at folk i kraftlandet Norge må fryse inne, eller vurdere om de har råd til å ta seg en varm dusj, fordi strømprisen bestemmes på en europeisk strømbørs. Men når Norges største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, vedtok at det må tas politisk kontroll over krafta, handler det ikke om strømregninga fra panelovnen hjemme i stua. Det handler om at strømregninga fra smelteovnen på aluminiumsverket Alcoa på Lista gjør at bunnlinja blir rød.
Den kraftkrevende industrien er ikke bare avhengig av billig kraft. Den er avhengig av at kraften er billigere enn i andre land vi konkurrerer med. Billig, fornybar kraft er norsk kraftkrevende industris konkurransefortrinn. Uten det er det få grunner til å beholde produksjonen i høykostlandet Norge.
Det tar Agendas Mortvedt lett på. Hvis høye strømpriser gjør at bedrifter går konkurs, får bedriftseierne finne seg noe annet å gjøre. Arbeiderne som mister jobben i hjørnesteinsbedriftene i by og bygder i hele landet, da? De får vel bare finne seg noe annet å gjøre de også.
Mortvedts analyse er ikke bare industrifiendtlig, den er også feil. Han setter likhetstegn mellom lav strømpris og subsidier av kraftkrevende industri. Men han glemmer at lav strømpris er utgangspunktet: Det koster omtrent 12 øre/KWt å produsere norsk vannkraft.
Billig strøm er ikke subsidier. Det er den sterke tilkoblingen til det europeiske strømmarkedet i Sør-Norge som gjør at prisene er blitt spinnville.
Det ville åpenbart vært smidigere å la være å kreve inn skyhøye summer for kraft som det koster en slikk og ingenting å produsere.
Bjartnes mener at «venstresidens kamp mot dagens kraftregime og strømpolitikk fungerer bra hvis målet er å styrke motstanden mot EØS og å svekke Jonas Gahr Støre. Begge deler ser ut til å lykkes godt, skal vi tro meningsmålingene».
Men målet til den venstresiden han snakker om er å bevare norsk industris konkurransefortrinn og gi befolkningen strømpriser som reflekterer produksjonskostnadene. Det er også regjeringens mål, skal vi tro på det de skriver i Hurdalsplattformen.
At de ikke klarer det, kan ikke den radikale venstresiden lastes for.
