I Dagsavisen den 22. november skriver Anka Bråten og Oliver Lysholm Hauge, tillitsvalgte for ansatte ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, om den meget krevende situasjonen på Bredtveit. Mye er gjenkjennelig, men artikkelen kaller likevel på noen kommentarer og korrigeringer.
Bråten, Hauge og kollegene på Bredtveit og mange andre steder i kriminalomsorgen fortjener anerkjennelse og respekt for innsatsen de daglig gjør i møtet med en innsattbefolkning som er sykere og mer krevende enn tidligere, samtidig som økonomien i kriminalomsorgen er svært anstrengt.
Det er likevel ikke slik som det hevdes i artikkelen: At ansatte verken blir sett eller hørt. Kriminalomsorgens ledelse har et tett og nært samarbeid med de tillitsvalgte, og rapporterer løpende og utførlig til overordnede myndigheter om tilstanden i etaten.
Det er også lagt mer penger på bordet: Bredtveit er i år tilført ca. 20 millioner kroner ut over ordinært budsjett. Det er en økning på 20 prosent. Bemanningen er økt, og det er iverksatt organisatoriske tiltak for å bedre situasjonen.
Det er også gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region øst.
Bemanningssituasjonen på Bredtveit har vært og er krevende, og sykefraværet høyt, men i det store og hele har fengselet i sommer og i høst hatt godt oppdekkede vaktlister med få avvik fra bemanningsplanen. Samtidig sliter vi med å rekruttere kvalifiserte søkere med fengselsbetjentutdanning.
Arbeidet med Rambøll-rapporten om psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen ble iverksatt lenge før Sivilombudets tilsyn på Bredtveit, og hensikten med den er å få en solid beskrivelse av arbeidsforhold og helse blant de som jobber i etaten.
Nå foreligger rapporten, og utfordringen vil bli å finne treffsikre tiltak som kan bedre situasjonen. Også her bidrar tillitsvalgte.
I forslaget til statsbudsjett for neste år ligger det inne 55 millioner kroner til en ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner (NFFA), som etter en samlet vurdering foreslås lagt til fengselet i Skien.
Det er ikke slik som det hevdes i artikkelen: At ansatte verken blir sett eller hørt.
I dette ligger ingen nedvurdering av innsats og kvalifikasjoner hos ansatte på Bredtveit, men en erkjennelse av at de bygningsmessige forhold i Skien er bedre egnet til denne satsingen. Og fengselet i Skien har, i motsetning til hva Bråten og Hauge skriver, erfaring med kvinnelige innsatte, selv om dette nå er noen år siden.
