Debatt

Økokrim skal ha ros, ikke ris

Skognæringen oppfyller ikke sitt lovpålagte krav om kunnskap. Det er all grunn til å tro at det skjer ulovligheter og uerstattelig skade på de siste naturskogene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Foregår det hogst av skog som ødeleggere uerstattelig natur i Norge – og er denne virksomheten ulovlig? Spørsmålet reises i Dagsavisen (21. november) av advokat Peder Landfald, i en kritikk av en rapport fra Økokrim som hevder at verdifull skog blir hogd ulovlig, selv om vi har lover som skal beskytte verdifull natur.

Landfald hevder at etaten ikke har dekning for sine konklusjoner. Landfald opplyser ikke at firmaet han representerer har en samarbeidskontrakt med Norskog, og at Landfald er firmaets kontaktperson overfor skogeierorganisasjonen.

Økokrim kan sikkert selv forsvare sin rapport, men sett med ørneperspektiv har Økokrim selvsagt helt rett. Den verdifulle naturskogen – skog som aldri har vært flatehogd – er redusert i stort tempo. Den utgjorde en tredjedel av skogen i 1998, men er redusert til et nivå som nærmer seg en femtedel av den produktive skogen nå.

Det er i disse gamle, naturlige skogene vi finner kvalitetene som mange arter er avhengige av. Det er derfor ikke så rart at halvparten av artene på rødlista har sitt leveområde i skog – og således er ekstra utsatte for skadelig hogst.

Gjermund Andersen.

Stortinget etterspurte i behandlingen av meldingen «Natur for livet» en kartlegging av de siste naturskogene og tiltak for å ivareta verdiene i disse. Fra Landbruksdepartementet har de fått et dårlig, ikke oppdatert kart, basert på driftsplaner i skogbruket, men det er ikke kommet på bordet noen plan for hvordan naturskogenes verdier skal ivaretas.

Naturskogene hogges fortsatt over en lav sko som følge av manglende kunnskap om naturverdiene. Kunnskap som næringen er pålagt å ha i så vel skogbruksloven, som naturmangfoldloven og miljøinformasjonsloven, og som også er en del av deres eget sertifiseringssystem.

At antallet anmeldelser er lite er ikke det minste rart. Skogbruksloven er en ren næringslov, der miljøbestemmelsene er svake og vidt tolkbare, og praktiseringen av disse er overdratt til en privat sertifiseringsordning. Det er så godt som umulig å få medhold i at noe er brudd på denne loven.

Dokumentasjon gjennom flere oppslag på NRK nå i 2023 og i rapporten «Skognæringens grove tillitsbrudd» (Naturvernforbundet, 2023) viser at registreringene som skognæringen har foretatt av naturverdiene er svært mangelfull og til dels ikke eksisterende.

I tillegg til at det meste av naturskogen ikke er oppsøkt av registrantene, er dokumentasjon av hva registrantene faktisk har observert fraværende og umulig å få utlevert. Ikke dokumenterte registreringer er heller ikke etterprøvbare.

Naturskogene hogges fortsatt over en lav sko som følge av manglende kunnskap om naturverdiene. Kunnskap som næringen er pålagt i lovverket å ha.

Det hevdes fra skognæringens side at deres registreringer er vitenskapelig dokumentert. Det ville de kanskje vært, dersom registreringsmetodikken ble fulgt. Det blir den ikke.

Uten at det lovpålagte kunnskapskravet er tilfredsstilt, kan det absolutt hevdes at det skjer ulovligheter og uerstattelig skade på de siste naturskogene.

Økokrim skal ha ros for å ha satt problemstillingen på dagsordenen.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt