Debatt

Hjernene våre tørker inn

Om ikke det praktiske ivaretas bedre i skolen, går det ut over læring, motivasjon og fremtidens arbeidsliv.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hånden utgjør bare én prosent av kroppsvekten. Likevel er 20 prosent av nervecellene i hjernebarken som styrer kroppens muskler, viet til håndbevegelser. Skal vi tro hjerneforsker Per Brodal, ligger nettopp hjernens kapasitet til bruk av hendene bak mye av vår evne til problemløsning og teknologisk utvikling.

Innsikten om at det må være en balanse mellom hode og hender i skolen, har vært der siden før krigen. For å forstå matematikk må man også se meteren med øynene og føle den med hendene.

Men noe synes å være ute av balanse i skolen. Noe har endret seg.

Foreldre opplever at barna gruer seg til å gå på skolen. De trives ikke på skolen. Sier at de ikke er interessert i å lære. Ifølge forskningsundersøkelsen Ungdata har stadig flere unge et negativt forhold til skolen. Hva har gått galt?

Axel Fjeldavli

Lærelyst i skolen er et komplekst psykologisk fenomen, som henger sammen med blant annet forventninger, forholdet til læreren og opplevelsen av mestring. Men forskningen er tydelig på at også lærernes gjennomtenkte bruk av varierte arbeidsmåter er viktig for læring.

Mange av disse kan betegnes som praktiske – som bruk av skogen i matematikkfaget, drama i leseopplæringen eller læringsspill i samfunnsfagene.

Likevel vet vi at norske klasserom slett ikke alltid har slik variasjon. Det er relativt stor ensidighet i undervisningsformer i skolen. Har lærerne egentlig fått handlingsrom til å gjennomføre en praktisk orientert pedagogikk? Over tid er det blitt mer politisk styring av innholdet i skolen, ofte i retning av det enkelt målbare og kunnskaper som enkelt lar seg skriftliggjøre i et dokument.

Erfaringsbåren, «taus» kunnskap taper.

Samtidig er praktiske fag blitt svekket. Bare halvparten av faglærerne i kunst og håndverk og mat og helse har fagutdanning. I de to ekstra skoleårene som er lagt til elevenes timeplan siden 90-tallet, har det først og fremst blitt flere timer i norsk og matematikk – samtidig som andelen praktiske fag har gått ned.

Dette er et tankekors, ettersom praktiske fag og praktiske ferdigheter blir viktige i fremtidens arbeidsliv. Vi kommer til å mangle nesten 100.000 med yrkesfaglig utdanning allerede i 2035, blant annet innen bygg og anlegg, helse og industri. Mer generelt går vi mot et arbeidsliv hvor ferdighetene som trengs, er mindre rutinebaserte og mer varierte.

Det er naivt å tro at læreplanen har kraft til å endre skolens praksis alene. Politikken må følge flere spor for å gi rom til praktisk og variert læring.

Læreplanen er blitt tydelig justert for å gi mer rom til elever som er mer utforskende og aktive på skolen, nettopp for å møte fremtidens kompetansebehov. Men det er naivt å tro at læreplanen har kraft til å endre skolens praksis alene. Politikken må følge flere spor for å gi rom til praktisk og variert læring.

For det første må det finnes tid. Både tid til praktiske fag på timeplanen og tid for lærerne til å forberede og gjennomføre praktiske og varierte undervisningsopplegg i alle fag.

For det andre må skolen justere målesystemet. Det som måles har en tendens til å få oppmerksomhet, og de politisk vedtatte prøvene er derfor et kraftig politisk styringsverktøy. Hvis det praktiske skal få større plass, bør systemet av tester og prøver i skolen justeres. Enten i innretning, så det praktiske får større vekt, eller i omfang, så man gir mer tillit til hvordan lærerne selv prioriterer.

Det koster å satse på sløydbenker i kunst og håndverk, mikroskoper i naturfag og skolebiblioteker i leseopplæringen. Men det er avgjørende for å flytte oppmerksomhet til det praktiske i skolen.

For det tredje må det finnes kompetanse. Uten tiltak vil lærernes formelle kompetanse i praktiske fag i grunnskolen fortsette å gå ned, i takt med at erfarne lærere går av med pensjon. Tidligere satsninger, som Ungdomstrinn i utvikling, viser også at kompetanseheving kan gi økt fokus på praktisk og variert læring i alle fag.

For det fjerde trengs det utstyr og lokaler. Praktiske læringsopplegg vil ofte være dyrere enn en mer akademisert tilnærming til læring. Det koster å satse på sløydbenker i kunst og håndverk, mikroskoper i naturfag og skolebiblioteker i leseopplæringen. Men det er nødvendig for lærernes metodefrihet. Og avgjørende for å flytte oppmerksomhet til det praktiske i skolen.

Hvis det er for mange abstrakte læringsmål og for lite praktisk innhold, oppstår det et meningstap i skolen. Formulert slik av Mattias Tesfaye, utdanningsminister i Danmark: «Hjernene våre tørker inn».


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt