Nå er det ett år siden regjeringen innførte regelen om at studenter fra land utenfor Europa (EU/EØS/EFTA) måtte betale skolepenger. Vi er blitt et av Europas dyreste land å studere i. Hvorfor kan ikke målet være at studentene blir i Norge etter utdanningen, heller enn at de ikke skal komme i det hele tatt?
La det være klart: Flere utenlandske studenter bør betale for studiene sine selv. Dagens problem er at hvis utenlandske studenter kommer til Norge, så skal de ikke ta en gratis utdanning, for så å flytte fra Norge og bosette seg andre steder. Har studenter kommet til Norge må utfordringen bli hvordan vi kan beholde dem. Det klarer dessverre ikke regjeringen å ta inn over seg. Den fører heller en politikk som støter fra seg flere utenlandske studenter.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/7M3I5N6XAVEORF2RPKBDNQWFEA.jpeg)
Vi må gjøre norske universiteter konkurransedyktige i forhold til studiesteder i utlandet. I loven om skolepenger står det at skolepengene skal «dekke institusjonens kostnader». Det gjør at vi priser oss høyt over sammenlignbare utdanningsinstitusjoner og at dyktige studenter heller velger andre land enn Norge.
Khrono melder at skolepengene for de «billigste» studiene ender opp på 128.000 kroner i året, mens de dyreste havner på omtrent en halv million i året. Det er mye i et allerede dyrt land. Prisen må senkes til et nivå der norske universiteter kjemper på lik linje om gode studenter med land som Sverige, Danmark eller Nederland.
Å tiltrekke seg smarte hoder fra utlandet er en investering for Norge. Politikerne må se på hvordan vi kan holde på de som kommer hit for å studere. For eksempel burde studenter som tar en bachelorgrad og jobber tre år i Norge etter utdanningen, kunne søke om å få tilbakebetalt skolepenger. Tilbakebetalingen kan for eksempel komme i form av skattelette.
Regjeringen gjennomfører nå en politikk som gir oss kortsiktig gevinst, men skader oss i lengden.
Det skaper en beveggrunn for utenlandske studenter til å bli værende i Norge etter endte studier. Det vil si at gratisprinsippet gjelder så lenge de blir igjen og bidrar til det norske fellesskapet.
Regjeringen gjennomfører nå en politikk som gir oss kortsiktig gevinst, men skader oss i lengden. Norge kan gå glipp av smarte hoder som kan bidra til framskritt her. Vi bør ikke stenge for det. Norske universiteter må være konkurransedyktige.