Da Erna Solberg tidlig i oktober 2013 skulle tiltre som statsminister hadde Statsministerens kontor (SMK) et møte med hennes ektefelle Sindre Finnes. Det gjaldt hans handel med aksjer.
SMK gjorde ham oppmerksom på utfordringene med å følge med på hans portefølje og ivareta Solbergs habilitet. Hvis hans handel med aksjer fortsatte, ville det etter kontorets oppfatning være nødvendig at de rettslige problemstillingene som dette medførte, ble forelagt Finansdepartementet og eventuelt lovavdelingen i Justisdepartementet.
Kort tid etter informerte statsminister Erna Solberg tilbake til SMK at hennes ektefelle var «innforstått» med hvilke begrensninger hennes jobb medførte, og altså aksepterte at han ikke kunne drive kortsiktig aksjehandel.
Hva skjedde så? I Solbergs regjeringstid fra oktober 2013 til oktober 2021 gjennomførte Sindre Finnes i alt 3.290 handler i aksjer og andre finansielle instrumenter. I tiden i statsministerboligen handlet Solbergs ektefelle til sammen aksjer med videre for omtrent 125.000.000 kroner – etthundreogtjuefem millioner kroner – hvorav mer enn 100.000 kroner i 103 ulike selskaper.
Ifølge Solberg har partene felles økonomi. Ektefellens nettogevinst fra handlene i den aktuelle perioden er beregnet til minst 615.000 kroner – utbytter unntatt. At denne gevinsten kunne vært større eller mindre om pengene alternativt hadde vært plassert i bank, langsiktig i fond, i kunst eller gull, er irrelevant.
Det var ikke det som skjedde. De ble plassert i aksjer og i noen grad i finansielle instrumenter. Det vil si plasseringer som faktisk utfordret eller kunne komme til å utfordre statsministerens habilitet.
Det politiske Norge hadde etter alt å dømme ikke kunnet leve med at statsministerens ektefelle drev slik spekulantvirksomhet – dersom det var blitt avdekket i hennes regjeringstid. Det ville mest sannsynlig resultert i statsministerens avgang. Sikkerhetsaspektet ville vært en del av vurderingen.
Les også: Sindre Finnes selger aksjer: – Jeg slutter nå
Solbergs ektefelle har utvilsomt opptrådt uforsvarlig, løyet overfor Statsministerens kontor og statsministeren og ført disse bak lyset. Erna Solberg har utvilsomt forsømt sin plikt til å følge opp, til å holde seg orientert og til å undersøke. Den konkrete gevinsten som hennes ektefelle har innvunnet står i nær og uløselig sammenheng med disse forholdene.
Erna Solberg har insistert på at hun vil rydde opp og mener tydeligvis i egne øyne at hun har gjort det og tatt ansvar. Har hun virkelig det? Og hva med gevinsten? Den er en del også av hennes økonomi, om ikke annet så i alle fall på grunn av reglene om uskifte og felleseieskifte.
Det politiske Norge hadde etter alt å dømme ikke kunnet leve med at statsministerens ektefelle drev slik spekulantvirksomhet – dersom det var blitt avdekket i hennes regjeringstid.
Erna Solberg mener at hun eventuelt kan flytte inn i statsministerboligen på ny med sin ektefelle, bare det legges noen restriksjoner på hans handlefrihet i økonomiske saker.
Mener hun også virkelig at det kan skje uten at gevinsten som ble oppnådd – urettmessig etisk og moralsk – fralegges?
Gode formål med god nytte av pengegaver finnes det mange av.
[ Hevder Putin kan starte 3. verdenskrig: – Ukraina står i sentrum ]
