Økokrim utga nylig rapporten «Ulovleg hogst – Verdifull natur blir hoggen ulovleg sjøl om vi har lovar som skal verne sårbar og viktig natur». Rapportens konklusjon fremgår allerede av tittelen.
Problemet er bare at rapportens funn gir ikke grunnlag for å slå alarm om store mørketall for ulovlig hogst. Påtalemyndigheten Økokrim har dratt til skogs som miljøforkjempere, og der har de havnet på ville veier.
Bakgrunnen for rapporten er at skog er en samfunnsverdi med særskilt behov for vern, blant annet av hensyn til biologisk mangfold. Det er ikke vanskelig å være enig i at det er viktig å verne sårbar og viktig natur.
Det er langt vanskeligere å følge Økokrims resonnement: Fordi det er så få anmeldte lovbrudd, og fordi de aller fleste anmeldelsene blir henlagt, antar Økokrim at omfanget av ulovlig hogst er stort.
Rapporten tar utgangspunkt i 17 anmeldelser for brudd på skogbruksloven i perioden 2021–2023. Seks av disse dreier seg imidlertid om ulovlig hogst på annen manns eiendom, og har neppe noe med verdifull natur å gjøre.
Av de 11 anmeldelsene man da står igjen med, dreier tre seg om hogst innenfor eller «i nærleiken av» nøkkelbiotoper. Å hogge i nærheten av en nøkkelbiotop er like ulovlig som å kjøre rett under fartsgrensen. Videre påpekes det at tre saker gjelder hogst «i nærleiken av» vernede arter. Artene som det vises til, har ikke status som vernet i norsk lovgivning.
Rapporten tar også for seg 46 anmeldte brudd på naturmangfoldloven. De fleste gjelder helt andre forhold enn skogsdrift: Én av sakene i rapporten gjaldt en hytteeier som ønsket bedre utsikt. Andre saker gjelder hogst av ved til bål, og rydding av turstier i forbindelse med friluftsliv. Det er krevende å utlede av disse anmeldelsene at ulovlig hogst i skogbruket er et omfattende problem.
Flere av eksemplene i rapporten tyder dermed på det motsatte av Økokrims konklusjon, nemlig at det var riktig å henlegge fordi forholdene ikke var straffbare. At forholdene ikke var straffbare, er noe annet enn at Økokrim skulle ønske at de var straffbare, for å gi det biologiske mangfoldet sterkere strafferettslig vern.
Økokrim vurderer ikke om det lave antallet anmeldelser, og det store antallet henleggelser, skyldes at det ikke foregår mye ulovlig i de dype skoger. Tvert imot indikerer dette – ifølge Økokrim – at straffenivået er for lavt og at straffetrusselen er lite reell. Underforstått er det behov for strengere lovgivning, høyere straffer og mer omfattende tilsyn. Det er her Økokrim går seg vill.
Hvert år gjennomføres ca. 14.000 hogster i Norge. At det ikke foreligger mer enn 17 anmeldelser over en treårsperiode kan isolert sett tyde på mørketall. Når mange av de konkrete anmeldelsene ikke gjelder ulovlige forhold, og derfor henlegges, kan det imidlertid også tyde på det motsatte.
Den største grunnen til å slå alarm er hvordan Økokrim bruker sin stemme og integritet til å drive politikk for å få på plass strengere miljølovgivning.
Poenget er ganske enkelt at det ikke foreligger grunnlag for å trekke en konklusjon i den ene eller andre retningen, og man kan i hvert fall ikke bygge konklusjonen på anmeldelser av forhold som ikke er straffbare.
Det tilligger Økokrims rolle å anvende norsk straffelovgivning og å identifisere svakheter i regelverket. Når Økokrim i mangel av konkrete holdepunkter publiserer en rapport som etterlater et inntrykk av at det foregår mye ulovlig hogst i Norge, og blander dette sammen med egne betraktninger om viktigheten av sårbar natur, er påtalemyndigheten over i politiske betraktninger.
Når et organ som Økokrim avlegger rapporter om straffbare forhold, vekker det stor interesse. Det er en forventning om at Økokrim, i kraft av sitt samfunnsoppdrag, bygger sine konklusjoner på et faglig solid fundament. Rapporten er allerede gjengitt i riksmediene, og NRK kan melde at «Økokrim roper varsko om ulovlig hogst». Rapportens tittel og gjengivelsen i riksmedia etterlater et inntrykk av det hogges ulovlig i stor skala.
Rapporten er også påberopt som grunnlag for et skriftlig spørsmål i Stortinget. I spørsmålet er det vist til at «Økokrim slår alarm knyttet til lovverket og systemet for ulovlig hogst».
Den største grunnen til å slå alarm er hvordan Økokrim bruker sin stemme og integritet til å drive politikk for å få på plass strengere miljølovgivning.
Red.amn: Peder Landfald jobber som advokat for firmaet Dæhlin Sand Advokatfirma, som har et samarbeid med Norskog.
