Debatt
Hvor blir det av tillitsreformen?
Mistillit rammer ikke bare inhabile politikere. Det rammer også politikere i maktposisjon som ikke evner å sette løfter om viktige samfunnsreformer ut i livet.
Tillitsreformen har vært på forskjellige sentrale politikeres bord i flere år. Nå har den havnet hos den nye digitaliserings- og forvaltningsministeren Karianne Tung (bildet), som tiltrådte for en drøy måned siden, skriver Tore Nyseter.
Stian Lysberg Solum
New Public Management (NPM) ble innført som styringssystem i offentlig forvaltning på 1980-tallet. Fra da av skulle forretningsprinsipper fra det private næringslivet med markedsmekanisme, privatisering og konkurranse også gjelde offentlig sektor. Effektivisering og lønnsomhet ble de nye idealene.
Dette medførte omorganiseringer, nye ledelsesformer med autoritær styring basert på kontroll, mål og resultatstyring, rapportering og karaktersystemer overfor ansatte. Det bidro til å demontere den norske velferdsmodellen. De Facto foretok en undersøkelse blant ansatte som viste at 80 prosent fant styringssystemet demotiverende.
Maktutredningen konkluderte i 2001 at NPM er et virus i offentlig forvaltning. I 2015 dokumenterte opphavsmannen til begrepet NPM, den engelske forskeren Christopher Hood, at NPM er uegnet i offentlig forvaltning. Han hadde fulgt utviklingen i flere tiår og fant at offentlig forvaltning var blitt både dyrere og dårligere.
