New Public Management (NPM) ble innført som styringssystem i offentlig forvaltning på 1980-tallet. Fra da av skulle forretningsprinsipper fra det private næringslivet med markedsmekanisme, privatisering og konkurranse også gjelde offentlig sektor. Effektivisering og lønnsomhet ble de nye idealene.
Dette medførte omorganiseringer, nye ledelsesformer med autoritær styring basert på kontroll, mål og resultatstyring, rapportering og karaktersystemer overfor ansatte. Det bidro til å demontere den norske velferdsmodellen. De Facto foretok en undersøkelse blant ansatte som viste at 80 prosent fant styringssystemet demotiverende.
Maktutredningen konkluderte i 2001 at NPM er et virus i offentlig forvaltning. I 2015 dokumenterte opphavsmannen til begrepet NPM, den engelske forskeren Christopher Hood, at NPM er uegnet i offentlig forvaltning. Han hadde fulgt utviklingen i flere tiår og fant at offentlig forvaltning var blitt både dyrere og dårligere.
Da statsminister Stoltenberg ble kjent med styringssystemet på LO Stats kartellkonferanse i 2008, sa han: «Jeg vet ikke hva NPM er, men hvis dere er imot er jeg imot». Konferansen vedtok at NPM er et dårlig styringsredskap.
Elleve år senere, i 2019 på LO Stats kartellkonferanse, tok statsminister Støre et oppgjør med NPM og varslet en tillitsreform, som ble nedfelt i partiprogrammet.
Tillitsreformen lar vente på seg. For noen år siden ga Støre stortingsrepresentant Masud Gharahkhani i oppdrag å kjøre saken i Stortinget. Da han ble stortingspresident, ble saken overført til skiftende kommunalministere uten at saken ble fulgt opp. Nå er saken overført til digitaliserings- og forvaltningsministeren, som tiltrådte 16. oktober.
Stortinget behandlet for første i gang i 2013 NPM i forbindelse med behandlingen av 22. juli-kommisjonens rapport. Kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer fra Ap, SV og Sp rettet i sin merknad sviende kritikk til styringssystemet og dens ledelseskultur; målstyringen var blitt et hinder for gode og kvalifiserte avgjørelser.
Partiene understreket at det er regjeringens ansvar å gjøre noe med dette. Nå har de tre partiene flertall i Stortinget uten at vi hittil har sett noe tegn på at dette alvorlige forvaltningsproblemet blir løst. Hurdalsplattformen nevner ikke NPM, men hevder at regjeringens mål i fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.
Senterpartiet og SV har i sine partiprogrammer kritikk av NPM med målstyring, rapportering og overdreven byråkratisering, og lanserer en tillitsreform som et alternativ til NPM. SV lanserte allerede i 2014 prinsipper for en tillitsreform. I Hurdsalsplattformen er dette tonet ned til at regjeringen vil legge fram en strategi for hvordan tillitsreformen skal utformes.
Problemene med New Public Management har vært kjent i over 20 år og ødelegger vår velferdsmodell. Det holder ikke å legge fram en strategi.
Hvor lang tid skal det gå før styrende partier klarer å konkretisere sine løfter og gjøre ord til handling? Problemene med NPM har vært kjent i over 20 år og ødelegger vår velferdsmodell. Det holder ikke å legge fram en strategi. Dette er kompliserte forvaltningsmessige spørsmål som krever en grundig utredning.
Regjeringen bør, før den går av, nedsette en forvaltningskommisjon bestående av blant andre kritikere som gjennom praksis har erfart de skadevirkningene som NPM har påført offentlig forvaltning og særlig velferden – og lansere et troverdig alternativ.
Det er ikke bare inhabilitet som skaper mistillit til politikere. Det gjelder også politikere i maktposisjon som ikke evner å sette ut i livet løfter om viktige samfunnsreformer.
