Det er staten som burde sørge for rettshjelp til de som ikke kan betale for advokat. Likevel er det mange som ikke omfattes av det begrensede tilbudet om fri rettshjelp med dets snevre inntektsgrenser, men som heller ikke er i nærheten av å tjene nok til å betale for en advokat.
Det er her de spesielle rettshjelptiltakene kommer inn.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 anerkjenner regjeringen de spesielle rettshjelptiltakene som «ein viktig del av det totale tilbodet innanfor rettshjelp», og beskriver «måloppnåinga til tilskotmottakerne» som «over år gjennomgående god».
Dette skrev regjeringen rett før de kuttet i bevilgningen som sikrer rettshjelptiltakenes drift, og dermed også den ordningen som muliggjør rettshjelp til en veldig stor del av befolkningen.
Dette er en fortsettelse av det smålige kuttet som startet i 2020, da det gikk fra øremerkede midler til en søkbar pott som flere kunne søke på, men uten at midlene ble økt. Totalt delte 36 ulike rettshjelptiltak på de 70.743.942 kronene statens sivilrettsforvaltning fordelte i 2023.
De spesielle rettshjelptiltakene, som for eksempel Jussformidlingen og JURK, har et utrolig viktig samfunnsansvar. Vi bistår med rettshjelp til de som faller mellom to stoler – nemlig de som tjener for mye til å omfattes av fri rettshjelp, men for lite til å dekke advokatutgifter. Inntektsgrensene for fri rettshjelp er 350.000 kroner for enslige, og 540.000 kroner for par.
Typiske grupper vi bistår er uføre, trygdede, eneforsørgere og studenter. Vi hjelper blant annet til i arbeidsrettssaker, med alt fra usaklige oppsigelser og saker der arbeidstaker ikke har fått lønn og feriepenger, til å kreve fast ansettelse etter midlertidig arbeid.
Vi bistår i husleiesaker der utleier ikke rydder opp i uholdbare situasjoner – det være seg mugg, skadedyr eller annet. Vi hjelper innsatte i fengsel med å klage på vedtak, eksempelvis med å få permisjon eller overføring til et fengsel med lavere sikkerhet.
Og vi bistår i langt flere saksfelt, med saksføring og veiledning. Årlig behandler vi om lag 5.000 saker med veiledning og ytterligere bistand og partsrepresentasjon. 80 prosent av de som tar kontakt er mennesker som ikke har fått hjelp av oss før.
Men kanskje noe av det viktigste vi gjør er å høre på folk. Vi er tilgjengelige og prøver å møte folk og problemene deres på en saklig og trygg måte. Hver dag møter vi mennesker som har «mistet troen på systemet». Det faktum at vi tar telefonen, hører på det de har på hjertet og gir råd som best vi kan, er nok til at de føler seg sett og hørt.
Regjeringen anerkjenner arbeidet vi gjør, og viktigheten av det. Det er derfor særlig påfallende at dette ikke gjenspeiles i bevilgningene.
Felles for rettshjelptiltakene er at vi jobber mye – for veldig lite. Rettshjelptiltakene drives av studenter som får lav lønn og få goder, og er sånn sett også veldig billige i drift.
På den måten er dette også en veldig kostnadseffektiv måte for staten til å løse utfordringen med å gi rettshjelp til de mange som trenger det. Derfor skal det også veldig lite til for at vi skal kunne hjelpe enda flere, men et kutt som dette rammer oss samtidig veldig hardt.
Regjeringen anerkjenner arbeidet vi gjør, og viktigheten av det. Det er derfor særlig påfallende at dette ikke gjenspeiles i bevilgningene.
Dersom regjeringen ikke klarer å sørge for at staten oppfyller sin oppgave med å gi rettshjelp til de som trenger det på egen hånd, kan de i hvert fall ikke stikke av fra regninga.
