Det er med bekymring vi registrerer at byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet nå skal splittes opp slik at vi som driver med kulturfrivillighet faller mellom to stoler. Kulturområdet i Oslo skal slås sammen med næring, og frivillighetsfeltet flyttes til byrådsavdelingen for sosiale tjenester.
Dette oppfatter vi som et tydelig signal fra det nye byrådet om at kulturfrivillighet ikke vil være et prioritert område. I Hammersborgerklæringen har det nye byrådet lansert en visjon om at Oslo skal være «verdens beste by» å leve og bli gammel i. Det er en ambisiøs visjon.
Det er derfor forunderlig at ikke kulturfrivilligheten gis større rom i erklæringen, når vi vet hva engasjement og frivillighet betyr for livskvalitet og folkehelse, spesielt innenfor kulturvernet.
Oslo er en by full av historie, tradisjoner og spennende kulturminner. I denne byen finnes det flere titalls lag og foreninger som bidrar med frivillig innsats for å ivareta, istandsette og formidle dette. Det er husflidslag, historielag, fartøyvernere, motorhistoriske kjøretøyklubber, metallsøkere, slektsforskere og frivillige entusiaster i Fortidsminneforeningen og venneforeninger.
Å kunne bidra til at Oslo har en levende kulturarv er nærmest et livskall for tusenvis av engasjerte frivillige kulturvernere. Alle disse frivillige lokale lagene og foreningene har nå gått sammen og etablert Oslo kulturarvnettverk for å få til bedre samarbeid og samordning av hele feltet.
I Oslo kulturarvnettverk vil vi derfor følge nøye med på hvordan det nye byrådet skal jobbe for å ivareta Oslos verdifulle og mangfoldige kulturarv i tiden som kommer.
Vi er glade for at byrådet ønsker å ruste opp kulturhistoriske eiendommer, og gjerne i samarbeid med oss frivillige kulturvernentusiaster, men vi stusser over at de i samme erklæring ønsker å kvitte seg med kulturhistoriske eiendommer i forfall.
Vi er redde for at viktige deler av Oslos bygningshistorie vil gå tapt dersom kommunen velger løsningen med å selge istedenfor å istandsette og bevare.
Dette er en altfor lettvint utvei, og vi er redde for at viktige deler av byens bygningshistorie vil gå tapt dersom kommunen velger løsningen med å selge istedenfor å istandsette og bevare. Kommunen har et stort ansvar for å ivareta vår felles kulturarv og historiske bygg.
Oslos kulturminner er viktige for byens identitet og befolkning og de engasjerer – det har vi sett eksempler på gjennom kampen mot rivingen av Y-blokka og arkitekturopprøret.
Kulturminnene forteller oss hvor vi kommer fra. De forteller byens historie, og bidrar til følelser av stolthet og tilhørighet for innbyggerne. Og dette er kanskje de viktigste byggesteinene vi har for å bygge en trygg og inkluderende by for alle som bor her.
Eller som det nye byrådet ville sagt: «verdens beste by å leve i».
