Det europeiske råd vedtok tidligere i oktober at fornybarandelen i EUs energiforbruk skal øke til minst 42,5 prosent – og helst 45 prosent – innen 2030. Målet er bindende for EU som helhet, og skal bidra til at unionen klarer å nå et annet mål, nemlig å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
Det nye fornybarmålet er en del av EUs fornybardirektiv, og erstatter det tidligere målet på 32 prosent innen 2030. Fornybarandelen i EUs energiforbruk var på 21,8 prosent i 2021, ifølge siste tilgjengelige tall fra EU-kommisjonen. EU har derfor nå kun sju år på seg til å doble fornybarandelen i energiforbruket sitt.
Forslaget om å heve ambisjonsnivået for 2030 for fornybarandelen i forbruket ble lagt frem av EU-kommisjonen i mai i fjor – i den såkalte REPowerEU-pakken – i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.
Hensikten var ikke bare å få fortgang på utbyggingen av utslippsfri, klimavennlig energi, men også å redusere unionens avhengighet av russisk energiimport.
De økte ambisjonene vil innebære en massiv utbygging av ny vind- og solkraft over hele Europa, i tillegg til energieffektivisering og andre tiltak. For å få fart på utbyggingen vil EU korte ned på tiden det tar å få tillatelse til å bygge ut ny fornybar energi, samt til å utvide eksisterende anlegg.
Heretter skal prosessen med konsesjonsbehandling ta maks 12 måneder dersom anlegget vil bli bygget i et såkalt akselerasjonsområde – et område som medlemslandet har utpekt som særlig godt egnet for fornybar energi. Hvis det skal bygges utenfor et slikt område, skal konsesjonsprosessen ta maks 24 måneder.
Med sine oppjusterte ambisjoner viser EU handlekraft og vilje til å gjøre det som trengs for at EU skal nå klimamålene for 2030. Nå er det på tide at den norske regjeringen og Stortinget gjør det samme.
I likhet med EU har vi også som mål å kutte 55 prosent av våre klimagassutslipp innen 2030, fra 1990-nivå. Men i løpet av de 33 årene som har gått siden 1990, har Norge kun redusert sine utslipp med 5 prosent. Til sammenlikning har EU kuttet sine utslipp med over 30 prosent.
Norge fremstår derfor som en sinke i forhold. Vi har nå bare sju år igjen på å halvere utslippene dersom vi skal nå forpliktelsene våre under Parisavtalen.
Til tross for at nesten all strømmen vi bruker i Norge er fornybar, står bensin, diesel, olje, gass og kull fremdeles for nesten halvparten av vårt samlede energiforbruk.
Uten en solid økning i produksjonskapasitet for fornybar energi innen 2030 vil ikke Norge nå klimamålene.
Mer enn to millioner personbiler, nesten alle lastebiler, de fleste oljeplattformer og store deler av industrien i Norge brenner fortsatt fossilt drivstoff for å få hjulene til å gå rundt. Elektrifisering av veitransport, fastlandsindustrien og petroleumssektoren vil derfor være viktig for å få ned de norske utslippene.
Denne elektrifiseringen vil øke kraftforbruket. Vi må derfor ha nok strøm til å møte denne forbruksveksten. Det haster med å få bygget ut mer fornybar kraftproduksjon og mer strømnett, slik at kraften kan fraktes dit det er behov for den.
Uten en solid økning i produksjonskapasitet for fornybar energi innen 2030 vil ikke Norge nå klimamålene.
I tillegg må vi sannsynligvis også belage oss på å få høyere strømpriser i årene som kommer. Fordi etterspørselen vil øke, samtidig som tilbudet forblir omtrent på stedet hvil.
Sistnevnte bekreftes av NVE i deres nye langsiktige markedsrapport, publisert torsdag i forrige uke. Der skriver NVE at de forventer at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge i 2030 vil være høyere enn vi var vant med før 2021, blant annet som en følge av «en svak norsk kraftbalanse».
Ifølge NVEs analyse vil kraftproduksjonen i Norge trolig øke med kun 8 TWh innen 2030, mens strømforbruket vil stige med 28 TWh.
Utbyggingen av ny fornybar energi i Norge går altfor langsomt. En av årsakene til det er at myndighetene bruker fra fem til tolv år på å saksbehandle søknader om bygging av ny fornybar energi og nytt strømnett.
En annen årsak er at det er usikkerhet rundt fremtidige rammevilkår, noe som gjør det mindre attraktivt å investere i utbygging av fornybar energi.
[ Ingen lovende debut, Eriksen! ]
På sin andre dag som ny klima- og miljøminister, hintet Andreas Bjelland Eriksen på Debatten på NRK1 forrige tirsdag om at Norge vil kunne nå klimamålene ved å kjøpe kvoter som fører til utslippskutt i andre land.
Dette vil sannsynligvis være et stort, strategisk feilgrep. I en ganske nær fremtid vil det å produsere med lave utslipp være et konkurransefortrinn. Da trenger vi solide utslippskutt i fastlandsindustrien – ikke statlige gratisbilletter.
Vi håper derfor at Eriksen og resten av regjeringen heller vil ta følgende grep for å sikre at Norge kommer i rute til å nå klimamålene:
- Jobbe for å få i stand en tverrpolitisk enighet om å få bygget ut den energien som trengs for å nå klimamålene.
- Redusere konsesjonsbehandlingstiden for ny fornybar energi og nytt nett til tre år. Hvis ikke, vil vi ikke klare å få bygget noen ny produksjonskapasitet av betydning før utpå 2030-tallet.
- Skattlegge vindkraft på land på en måte som sikrer at det blir mer attraktivt å investere i og bygge ut vindkraft. Det er kun vindkraft på land vi kan få bygget ut raskt nok til at vi skal kunne klare å nå målet om å halvere klimagassutslippene våre innen 2030. Det er derfor viktig at grunnrenteskatten utformes slik at prosjekter som er lønnsomme før skatt, også blir lønnsomme etter skatt.
- Sikre at så mye som mulig av skatteinntektene fra vindkraft på land tilfaller kommunene. Hvis vi skal klare å få bygget ut mer vindkraft på land, er vi avhengige av at de som bor i nærheten ønsker vindparken velkommen.
