Å angripe bygninger som brukes til undervisning er både en krigsforbrytelse og et brudd på barns rett til utdanning. Skoler er barns arenaer for å skape seg en fremtid, også i krig.
I hjertet av Ukrainas kaos møter jeg barn som er blitt voksne så altfor tidlig. Barn som bekymringsløst skulle ha gått en trygg vei til skolen, lært noe nytt hver dag og lekt med vennene sine. Istedenfor å snakke om sminketips på YouTube, snakker jentene jeg møter om hvordan de kan bidra til å bygge landet.
De vil bli arkitekter, så de kan være med på gjenoppbyggingen av landet når krigen er over. Eller diplomater, så de kanskje en dag kan hjelpe andre land som sliter.
I Ukraina ble jeg selv vekket av Luke Skywalker sin stemme på flyalarm-appen: «Attention! Air raid alert». Jeg tuslet ned til tilfluktsrommet i pysjamas klokken fem om morgenen, og gikk opp igjen da han en halvtime senere sa; «The air alert is over. May the force be with you».
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/DFHRS3SD75FW7IEDAPJVOWU6QA.jpg)
Barn i Ukraina har mistet så altfor mange timer av barndommen sin i bomberommet. Ifølge våre beregninger tilbragte barn i Ukraina i gjennomsnitt rundt 920 timer i underjordiske bunkere og tilfluktsrom det første året etter eskaleringen av krigen.
Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i fjor, er 3.428 utdanningsinstitusjoner blitt skadet i angrep. Dette tallet inkluderer skoler, universiteter, barnehager og barnehjem. 365 av dem er totalt ødelagt, ifølge ukrainske myndigheter.
Flyangrep og mangel på tilfluktsrom gjør at barna må holdes hjemme fra skolen. I Ukraina er det bare skoler som har tilfluktsrom med plass til alle elever og ansatte som får lov til å holde åpent.
Det er gjort en stor jobb med å bygge tilfluktsrom i Ukraina, men det er fremdeles behov for å bygge og renovere 4.000 slike rom, hovedsakelig i regionene Kherson, Mykolajiv, Odesa, Kharkiv og Dnipro, der faren for flyangrep er størst. Det ukrainske utdanningsdepartementet anslår at 1,7 millioner skolebarn fremdeles kommer til å ha begrenset tilgang til sine klasserom i inneværende skoleår.
Det er sterkt å møte lærerne i krigen i Ukraina. De bærer på det tunge ansvaret for elevene som er preget av krigen. Elever som nå trenger mer støtte og hjelp til å lære seg å lese og forstå regnestykker.
Lærerne jobber mye lengre arbeidsdager med doble skift, så alle barna skal få undervisning. Lærere som er så dedikerte at de gråter av glede når barna får komme tilbake på skolen, eller får dra på sommerleir til Polen og møte nye venner.
Ifølge våre beregninger tilbragte barn i Ukraina i gjennomsnitt rundt 920 timer i underjordiske bunkere og tilfluktsrom det første året etter eskaleringen av krigen.
Fordi vi vet hvor viktig utdanning er for barn som lever i krig og konflikt, er en av de viktigste oppgavene Redd Barna har i Ukraina å bygge og renovere tilfluktsrom på skolene, slik at så mange barn som mulig får tilgang til fysisk skolegang.
Det å få gå på skole gir barn et pusterom og viktig kunnskap for deres og landets framtid. Det normaliserer hverdagen og hjelper barn å håndtere vonde opplevelser og traumer.
Enkeltpersoner er de store heltene i Ukraina. Med et urokkelig pågangsmot og dyp kjærlighet, betyr de en forskjell for de som lider i den brutale virkeligheten som krig er.
Mange av kollegaene mine i Ukraina er selv flyktninger, men har fra dag én, siden krigen eskalerte, stått på dag og natt for å hjelpe barn og familier med å finne seg til rette i nye, trygge lommer i landet. De orker «fordi jeg forstår hva de går igjennom», sa en kollega fra Kherson, som jobber med å sikre utdanning for barn vest i Ukraina.
Enkeltpersoner er de store heltene i Ukraina. Med et urokkelig pågangsmot og dyp kjærlighet, betyr de en forskjell for de som lider i den brutale virkeligheten som krig er.
Bestemødre i krigen holder ikke tårene tilbake når de forteller om mennene og sønnene sine som kjemper ved fronten, mens de selv har flyktet i trygghet og passer på barna og barnebarna sine.
«Jeg føler at jeg har mistet alt. Hun er mitt eneste håp», sa en bestemor til meg. Mens tårene rant og barnebarnet hennes satt på fanget.
Det er mange barn i Ukraina som fortsatt ikke får gå på skole, eller får leke i trygghet. Mange barn som trenger hjelp til å takle vonde opplevelser og håndtere situasjonen de lever i. Det er akkurat dette TV-aksjonen i år handler om.
Vi skal gjøre det vi kan for at barn skal få leke, lære og leve i fred. Ikke bare i Ukraina, men også i Syria, Kongo, Sør-Sudan, og i verdens største flyktningleir i Cox’s Bazar i Bangladesh. I tillegg skal vi sikre at barn som kommer til Norge blir tatt godt imot når de kommer hit som flyktninger.
Barn skal ikke være voksne. Barn skal få være barn. Det kan vi i hele Norge bidra til gjennom årets TV-aksjon. Jeg håper du vil bli med som bøssebærer på årets viktigste tur kommende søndag, 22. oktober.