Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.
I USA ble et fredsdepartement allerede foreslått i 1793 og ennå finnes det ikke! Det er en gåte at vi ikke har flere fredsdepartement, men kanskje er det fordi verden stort sett fremdeles styres av menn? Å løse konflikter med krig er uendelig mye dyrere på alle plan enn forebygging, noe som nettopp er poenget med et fredsdepartement.
Det som har skjedd etter at krigen i Ukraina startet, er at veldig mange land, både venner og fiender, har økt sitt forsvarsbudsjett. Det blir ikke bedre av at det nå har brutt ut en tragisk og omfattende krig mellom Palestina og Israel.
Utallige milliarder brukes nå på våpen og forsvar, mens vi knapt hører noe om forebygging og fredsarbeid. Det er frykten som rår og med det kortsiktig tenkning.
Vi må se litt lenger frem. Fokus på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem, mens fokus på fred har et ikkevoldelig konfliktfokus som jobber for respekt, tillit og fellesskap.
For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat? Det er jo velkjent at hat avler hat, men da sier det seg selv at fred avler fred. Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate?
Det finnes en kommunikasjonsform som kalles sjiraffspråk (ikkevoldskommunikasjon), fordi sjiraffens lange hals gir den oversikt, de store ørene gjør den flink til å lytte og det store hjertet gir den empati. Et fredsdepartement kan jobbe med denne type kommunikasjon og med fredsbygging som dialog, konfliktløsning og megling.
I tillegg bør det langsiktige arbeidet bestå i å støtte opp under det som gir barn og unge fredelige og inkluderende verdier og holdninger så tidlig som mulig. Samtidig kan et slikt departement samarbeide og gi råd til andre institusjoner for å bedre forholdene generelt for mennesker, lokalt og globalt.
Den beste medisin for fred er å ta vare på alle mennesker, se alle som en stor familie og behandle dem deretter. Her i Norge er det organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet som har jobbet mest for å skape et fredsdepartement.
Noen vil kanskje spørre om vi har råd til det. Da vil jeg bare si at Norge kjøper 52 kampfly til 1,74 milliarder per fly. I tillegg kommer skyhøye driftskostnader. Ingen skal fortelle meg at vi ikke har råd til et fredsdepartement. Det skal også nevnes at vi har tjent enorme summer på salg av olje og gass mens krigen i Ukraina pågår.
Vi må se litt lenger frem. Fokus på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem.
Norge er kjent for å være en fredsnasjon. Men fred kommer tydeligvis ikke av seg selv. Det må forebygges og tillit må skapes. Ved å opprette et fredsdepartement, som et av de første land i verden, har Norge mulighet til å fremstå som en gigant innen fredsarbeid. Noen må jo gå foran og vi i Norge er et av de landene i verden som har best forutsetninger.
Vi kan ikke rette all vårt fokus på våpen, forsvar og krig. Er det noe vi trenger mer søkelys på nå, så er det fredsarbeid og forebygging. Et fredsdepartement i Norge vil ha et slikt fokus, og samtidig vil det gi en signaleffekt og et håp til verden om at permanent fred er innen rekkevidde.
Det trengs i en verden med økende konflikter, uro og polaritet.