Friluftsliv er mer enn å gå tur

«Alle» er enige: Naturen må spille en større rolle i den norske folkehelsa. Da er det synd at det norske friluftslivet spenner bein på seg selv. Hvorfor handler det så mye om å gå tur?

Ja, vi trenger flere naturopplevelser som gir bedre helse, både mentalt og fysisk. Vi trenger naturen til forebyggende helsetiltak. Og ikke minst trenger vi tilbud om helsebringende naturopplevelser for alle.

Det snakkes ofte om å «komme seg opp av sofaen», om å «komme seg ut». Det er noe freidig over den norske holdningen til friluftslivet. Det skal liksom være for alle – men bare hvis de kan gå tur. På sitt verste er det tradisjonelle friluftslivet ekskluderende.

Hvorfor er hovedfokuset på mosjon?

Det er ikke like lett for alle å komme seg ut i naturen. Som naturguide har jeg møtt mange som opplever at de har mistet naturen etter at de ble syke eller skadet, at friluftslivet ikke er noe for dem når de er bevegelseshemmet.

Friluftslivet frister kanskje heller ikke alle når det assosieres med å pese seg opp til en fjelltopp.

Men friluftslivet trenger ikke bare handle om å gå tur!

En naturopplevelse er så mye mer enn å gå til et sted. Det handler like mye om å være tilstede. Det rolige friluftslivet kan være like helsebringende. Å sitte på en stein og kikke ut over vannet er like mye friluftsliv som å gå over fjellet. Eller som vi ofte gjør; går tur i skogen med podkast på øret og i rask gange, i typisk norsk, multitaskende stil.

Det finnes mange måter å gjøre friluftslivet mer inkluderende på. Folkehelse-tilbudet i Japan har blant annet praksisen shinrin-yoku, som kan oversettes til «å bade sansene i skogens atmosfære». Slike sansevandringer kan også fås på resept.

Gjennom over 40 år har det japanske helsevesenet registrert at rolige naturopplevelser hjelper, blant annet mot stress og utbrenthet. Rundt 80 områder i by og skog er offisielt satt av til slike rolige naturopplevelser.

Som sertifisert skogsbad-guide er det interessant at tilbakemeldingene fra deltakere så ofte handler om hvor godt det kjennes med et pusterom. Å få roe ned uten å måtte prestere noe. Det er ikke mulig å være flink i denne praksisen, og det er rom for alle: Barn og pensjonister, friske og syke, med eller uten funksjonsnedsettelse.

En 17-årig rusmisbruker opplevde det å lene seg inntil et tre og kjenne på kontakten med en gammel og levende vekst, som «en veldig god støtte», «som om jeg bare kunne være meg». En voksen kar, fysioterapeut fra Sunnmøre, beskrev det som «dypt rørende og beroligende».

Under slike rolige naturopplevelser, der man tilbringer to–tre timer utendørs, er her og nå-tilstanden hele poenget. Det roer ned det ofte overstimulerte nervesystemet vårt på en måte som bred forskning bekrefter er positivt for fysisk og mental helse.

Også innenfor norsk friluftsliv snakkes det om «skogens ro» som helsebringende faktor. Én ting er å komme seg ut for å komme i form, en annen ting er å bedre helsen med å finne roen. Professor i samfunnsmedisin Gunnar Tellnes skriver om dette hold deg frisk-aspektet med naturen i flere av sine bøker.

Friluftslivet skal liksom være for alle – men bare hvis de kan gå tur. På sitt verste er det tradisjonelle friluftslivet ekskluderende.

– Friluftsliv handler ikke bare om aktiviteter, sier Helga Løvold. Hun er førsteamanuensis i friluftsliv ved Høgskulen i Volda og har forsket mye på positive følelser, opplevelser og motivasjon knyttet til friluftsliv.

Når forskning viser at noe så enkelt som å lytte til lyden av rennende vann virker beroligende på oss, kan ikke det være dagens friluftslivopplevelse? Det kan alle gjøre, uansett dagsform og livssituasjon.

Naturens rolle i det norske folkehelsetilbudet er liten i forhold til hva ny forskning forteller om hvor mye natur betyr for livskvaliteten vår. Relasjon med naturen er en ny måte å tenke helse på.

Det som er godt for naturen, er godt for oss mennesker, viser forskning fra britiske University of Derby. Det relasjonelle aspektet mellom menneske og natur er en viktig del av den britiske regjeringens 25-årige miljøplan, hvor man ønsker at flere i den neste generasjonen skal kjenne at naturen har en verdi.

Universitetet har en forskningsgruppe for naturkontakt som har utviklet en slags brukerveiledning som skal gagne både naturen og vår mentale helse. Kontakt, følelse, skjønnhet, mening og medfølelse er de fem «stiene til kontakt med naturen». Universitetet har blant annet satt forskningen ut i praksis med et gratis nettbasert kurs, der målet er at mennesker skal gjenoppdage at de er en del av naturen.

Når naturen spiller en rolle i folkehelsen, er den ikke bare behandlende, men også forebyggende.

Turen i seg selv er ikke så viktig. Det er naturopplevelsen som teller.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen