Det er mer enn to og et halvt år siden det siste militærkuppet i Myanmar. Over 2.300 sivile er drept, mange er dømt til døden og henrettet, tusener er fengslet. Når skal verdenssamfunnet våkne?
Myanmar har en lang historie med dramatiske endringer. Etter mange år under okkupasjonsstyre av Japan og Storbritannia, fikk landet sin selvstendighet i 1948 og med et etterfølgende sivilt styre.
Så gjennomførte de militære sitt første kupp i 1962. Juntaen prøvde seg på et valg i 1990 og tapte med glans mot Aung San Suu Kyis parti, National League of Democracy. De opphevet derfor valgresultatet og satte folkevalgte i fengsel og husarrest, blant dem Suu Kyi. I 2011 ble hun løslatt, dialog ble iverksatt, valg ble avholdt og hun ble parlamentariker og i 2016 statsminister.
Myanmar var på vei mot et demokrati selv om de militære hadde kontroll. Men så fikk generalene nok og gjennomførte et nytt militærkupp etter et valg de tapte i 2021.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/JN2K443H6BCS7ASCE7YWIP6WFY.jpg)
Folket reise seg i protest og mange demonstrasjoner ble avholdt. Men som tidligere slo de militære hardt til, tusener ble arrestert og fengslet. Senere skal 6.000 være løslatt, men arrestasjoner, dødsdommer og henrettelser fortsetter. Dødsstraff brukes også mot ungdom og sakene blir behandlet bak lukkede dører.
Myanmars økonomi er på vei nedover. Landet er rangert på 176.-plass av 180 i en pressefrihetsindeks av 2022. Sivile og militære opprørsgrupper kjemper mot juntaen. Myanmar er et land på randen av anarki.
Opposisjonsleder Aung San Suu Kyi holdes innesperret – trolig i husarrest etter en tid i fengsel – og hun får ikke ha kontakt med omverdenen. Hun har fått en rekke fiktive dommer, for alt fra korrupsjon til brudd på koronaregler. Dommer på til sammen 33 år i fengsel. Meldinger sier at juntaen nekter henne helsehjelp.
Den folkelige motstanden mot militærregimet er stor. En koalisjon innen opposisjonen har dannet en regjering kalt National Unity Government (NUG). Den har igjen opprettet «Folkets forsvarsstyrker» (PDF), et forståelig brudd med Suu Kyis ikkevoldsprinsipp.
Sivilbefolkningen lider. Nesten 1,2 millioner mennesker skal ha flyktet fra sine hjem siden kuppet og over 700.000 har forlatt landet. På tross av enorme humanitære behov har bistanden til de lidende bare i begrenset grad nådd frem.
Rett før jul i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon med fordømmelse av militærjuntaens brudd på menneskerettighetene og krav om løslatelse av Suu Kyi. Det har ikke hjulpet.
Rett før jul i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon med fordømmelse av militærjuntaens brudd på menneskerettighetene og krav om løslatelse av Suu Kyi. Det har ikke hjulpet.
Det internasjonale samfunnet er ikke godt nok koordinert i sin politikk. Noen land har innført sanksjoner, andre ikke. Kina sitter med en nøkkelmakt. De har stor politisk og økonomisk innflytelse på Myanmar.
Hvis denne stormakten setter tommeskruen på militærregimet i Myanmar, kan noe skje. Så langt har det ikke vært vilje til det. Situasjonen preges av internasjonal taushet.
Når skal verdenssamfunnet våkne og stå opp for demokrati, menneskerettigheter og bistand til en lidende befolkning?