Ikke gjør som svenskene

De siste ukenes voldsbølge som har rammet Sverige, krevde bare i september et dusin menneskeliv og skadet et tosifret antall. Med et så dramatisk bakteppe bør vi ta et steg tilbake og utforske hvorfor Sverige befinner seg i en situasjon der de vil bruke militærmakt mot sine egne borgere.

Det gir anledning til å forstå hvorfor det er en feilprioritering å fokusere på å bekjempe konsekvensene av utenforskap med makt, slik svenske myndigheter har gjort over tid, og overse årsakene. Norge har nå en mulighet til å lære av Sveriges historie og velge en annen retning.

Sveriges historie i forhold til de berørte områdene med høy innvandrerbefolkning går langt tilbake i tid. Gjennom min oppvekst i Malmø så jeg media og politikere i økende grad omtale området og oss som vokste opp der, i negative vendinger. Og myndighetene valgte en strategi som primært var rettet mot å «slå hardt ned på» problemene.

Dette var en strategi som ignorerte og manglet forståelse for befolkningens utfordringer.

Jobb X ved Antirasistisk Senter arbeider blant annet med forebygging. Noen av våre ungdommer står i fare for å bli rekruttert til kriminelle miljøer, men finner et fristed i våre lokaler midt i Oslo sentrum. De og andre unge fra sosioøkonomisk utsatte områder trenger ikke å bli «slått hardt ned på». De trenger trygghet, framtidsutsikter og mulighet til sosial mobilitet.

En betydelig konsekvens av myndigheters og medias håndtering av den økende voldsbølgen har vært polariseringen i samfunnet. I Sverige har den politiske debatten ofte vært preget av en økende splittelse mellom myndigheter og deler av befolkningen.

Dette har gitt handlingsrom til høyreekstreme grupper som utnytter situasjonen for å fremme sin egen agenda.

Media spiller en viktig rolle. Sensasjonspreget dekning og ensidig søkelys på bestemte sider av problemet bidrar til å forme offentlig opinion. Og i noen tilfeller forsterke fiendtligheten mellom befolkningen og myndighetene.

Resultatet av polariseringen har vært økt politisk fragmentering, styrking av høyreekstreme grupper og større risiko for rekruttering til kriminelle miljøer. Dette har påvirket det politiske landskapet, og gitt utfordringer for et inkluderende og samarbeidende demokratisk system.

Mangel på forståelse og mangel på investeringer i disse områdene har skapt et klima der utenforskap og sosiale problemer trives. Stadig flere kutt i bevilgninger til skole og fritidstilbud, diskriminering i arbeidslivet og få framtidsutsikter fører til utenforskap.

Ungdom fra utsatte områder trenger ikke å bli «slått hardt ned på». De trenger trygghet, framtidsutsikter og mulighet til sosial mobilitet.

Når myndighetene ikke har lyttet til eller adressert befolkningens behov, har det skapt en dyp mistillit til autoriteter og et ønske om å søke tilhørighet andre steder – inkludert i kriminelle nettverk.

Sveriges tilnærming har, dessverre, ført landet til en situasjon der konsekvensene nå er svært alvorlige. Men når Sverige i dag tar grep for å håndtere de økende voldsproblemene, fortsetter de langs samme linje. Uten å se at problemet ikke kan løses med mindre man jobber med årsakene.

Norge er fortsatt et stykke unna situasjonen i Sverige, og det gir oss mulighet til å unngå å gjenta feilene som Sverige har gjort. I stedet for å følge Sveriges nåværende tilnærming, kan Norge velge å gripe fatt i årsakene bak problemene. Det betyr å forstå de underliggende sosioøkonomiske faktorene, redusere utenforskap og investere i de områdene som er mest berørt.

Forskning har lenge vist en sterk sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og kriminalitet. Områder preget av høy arbeidsledighet, lave inntekter og svak tilgang til ressurser, er ofte mer utsatt for kriminalitet. Dette er ikke bare et fenomen i Sverige, men også i andre land, inkludert Norge.

Sveriges historie viser tydelig at feilprioritering og manglende forståelse for befolkningens behov, kan gi alvorlige følger.

For å forhindre økt kriminalitet må man se på de økte forskjellene i samfunnet. Det er de som skaper grobunn for rekruttering til kriminalitet. I Norge lever 47 prosent av barn med innvandrerbakgrunn i fattigdom. Norge er i ferd med å skape en økonomisk underklasse av innvandrere og deres etterkommere, slik som i Sverige.

Kriminelle miljøer er kjent for å utnytte de sårbare situasjonene som dårlige sosioøkonomiske forhold skaper. De tilbyr ofte en følelse av fellesskap, økonomisk gevinst og beskyttelse for de som blir trukket inn.

I områder preget av sosial eksklusjon og lav tillit til myndighetene, kan kriminelle nettverk lettere rekruttere nye medlemmer. Denne dynamikken er ikke begrenset til Sverige, den er en global utfordring.

Dårlige sosioøkonomiske forhold skaper sårbarhet og utenforskap. Det utnyttes av kriminelle nettverk som tilbyr attraktive alternativer.

For å håndtere rekrutteringen til kriminelle miljøer er det avgjørende å se bortenfor straff og umiddelbare reaksjoner. Det krever en innsats for å redusere de underliggende sosiale ulikhetene som skaper sårbare samfunnsgrupper.

I møte med den eskalerende voldsbølgen i Sverige, og med lignende utfordringer i Norge, er det avgjørende å ha en helhetlig tilnærming. Å jobbe utelukkende med konsekvensene av store forskjeller og utenforskap vil gi en kortvarig lindring av symptomene. Men det løser ikke problemene på sikt.

Det er naivt av justisministeren å tro at en hardere hånd mot konsekvensene av en samfunnsutvikling med økte forskjeller vil gi varig effekt. Det krever innsikt, mot og innsats å jobbe med årsakene bak volden – å ta tak i de sosiale faktorene som gir næring til kriminalitet og rekruttering til kriminelle miljøer.

Sveriges historie viser tydelig at feilprioritering og manglende forståelse for befolkningens behov, kan gi alvorlige følger. Norge har nå muligheten til å ta en annen vei: Å jobbe med årsakene bak i stedet for bare å håndtere konsekvensene.

For å unngå økt kriminalitet og vold må vi ikke «slå hardt ned på», men gi unge mennesker trygghet og framtidsutsikter.

La oss lære av Sveriges historie og velge en vei som gir varige resultater, i stedet for å følge i deres fotspor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen